Job 27

addidit quoque Iob adsumens parabolam suam et dixit

Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

vivit Deus qui abstulit iudicium meum et Omnipotens qui ad amaritudinem adduxit animam meam

Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

quia donec superest halitus in me et spiritus Dei in naribus meis

- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :

non loquentur labia mea iniquitatem nec lingua mea meditabitur mendacium

Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

absit a me ut iustos vos esse iudicem donec deficiam non recedam ab innocentia mea

Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

iustificationem meam quam coepi tenere non deseram nec enim reprehendit me cor meum in omni vita mea

Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

sit ut impius inimicus meus et adversarius meus quasi iniquus

La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

quae enim spes est hypocritae si avare rapiat et non liberet Deus animam eius

For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

numquid clamorem eius Deus audiet cum venerit super illum angustia

Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

aut poterit in Omnipotente delectari et invocare Deum in omni tempore

Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

docebo vos per manum Dei quae Omnipotens habeat nec abscondam

Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

ecce vos omnes nostis et quid sine causa vana loquimini

I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

haec est pars hominis impii apud Deum et hereditas violentorum quam ab Omnipotente suscipient

Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

si multiplicati fuerint filii eius in gladio erunt et nepotes eius non saturabuntur pane

Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

qui reliqui fuerint ex eo sepelientur in interitu et viduae illius non plorabunt

De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

si conportaverit quasi terram argentum et sicut lutum praeparaverit vestimenta

Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

praeparabit quidem sed iustus vestietur illis et argentum innocens dividet

så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

aedificavit sicut tinea domum suam et sicut custos fecit umbraculum

Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

dives cum dormierit nihil secum auferet aperit oculos suos et nihil inveniet

Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.

adprehendit eum quasi aqua inopia nocte opprimet eum tempestas

Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

tollet eum ventus urens et auferet et velut turbo rapiet eum de loco suo

Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

et mittet super eum et non parcet de manu eius fugiens fugiet

Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

stringet super eum manus suas et sibilabit super illum intuens locum eius

Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.