Job 28

habet argentum venarum suarum principia et auro locus est in quo conflatur

Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;

ferrum de terra tollitur et lapis solutus calore in aes vertitur

jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.

tempus posuit tenebris et universorum finem ipse considerat lapidem quoque caliginis et umbram mortis

De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;

dividit torrens a populo peregrinante eos quos oblitus est pes egentis hominum et invios

de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

terra de qua oriebatur panis in loco suo igne subversa est

Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

locus sapphyri lapides eius et glebae illius aurum

Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.

semitam ignoravit avis nec intuitus est oculus vulturis

Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

non calcaverunt eam filii institorum nec pertransivit per eam leaena

stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

ad silicem extendit manum suam subvertit a radicibus montes

På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

in petris rivos excidit et omne pretiosum vidit oculus eius

I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

profunda quoque fluviorum scrutatus est et abscondita produxit in lucem

De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

sapientia vero ubi invenitur et quis est locus intellegentiae

Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?

nescit homo pretium eius nec invenitur in terra suaviter viventium

Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

abyssus dicit non est in me et mare loquitur non est mecum

Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.

non dabitur aurum obrizum pro ea nec adpendetur argentum in commutatione eius

Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.

non conferetur tinctis Indiae coloribus nec lapidi sardonico pretiosissimo vel sapphyro

Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.

non adaequabitur ei aurum vel vitrum nec commutabuntur pro ea vasa auri

Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

excelsa et eminentia non memorabuntur conparatione eius trahitur autem sapientia de occultis

Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.

non adaequabitur ei topazium de Aethiopia nec tincturae mundissimae conponetur

Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

unde ergo sapientia veniet et quis est locus intellegentiae

Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?

abscondita est ab oculis omnium viventium volucres quoque caeli latet

Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;

perditio et mors dixerunt auribus nostris audivimus famam eius

avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.

Deus intellegit viam eius et ipse novit locum illius

Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.

ipse enim fines mundi intuetur et omnia quae sub caelo sunt respicit

For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.

qui fecit ventis pondus et aquas adpendit mensura

Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

quando ponebat pluviis legem et viam procellis sonantibus

da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

tunc vidit illam et enarravit et praeparavit et investigavit

da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.

et dixit homini ecce timor Domini ipsa est sapientia et recedere a malo intellegentia

Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.