Job 27

Y REASUMIÓ Job su discurso, y dijo:
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
Vive Dios, el cual ha apartado mi causa, Y el Omnipotente, que amargó el alma mía,
Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
Que todo el tiempo que mi alma estuviere en mí, Y hubiere hálito de Dios en mis narices,
- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :
Mis labios no hablarán iniquidad, Ni mi lengua pronunciará engaño.
Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
Nunca tal acontezca que yo os justifique: Hasta morir no quitaré de mí mi integridad.
Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
Mi justicia tengo asida, y no la cederé: No me reprochará mi corazón en el tiempo de mi vida.
Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
Sea como el impío mi enemigo, Y como el inicuo mi adversario.
La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
Porque ¿cuál es la esperanza del hipócrita, por mucho que hubiere robado, Cuando Dios arrebatare su alma?
For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
¿Oirá Dios su clamor Cuando la tribulación sobre él viniere?
Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
¿Deleitaráse en el Omnipotente? ¿Invocará á Dios en todo tiempo?
Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
Yo os enseñaré en orden á la mano de Dios: No esconderé lo que hay para con el Omnipotente.
Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
He aquí que todos vosotros lo habéis visto: ¿Por qué pues os desvanecéis con fantasía?
I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
Ésta es para con Dios la suerte del hombre impío, Y la herencia que los violentos han de recibir del Omnipotente.
Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
Si sus hijos fueren multiplicados, serán para el cuchillo; Y sus pequeños no se hartarán de pan;
Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
Los que le quedaren, en muerte serán sepultados; Y no llorarán sus viudas.
De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
Si amontonare plata como polvo, Y si preparare ropa como lodo;
Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
Habrála él preparado, mas el justo se vestirá, Y el inocente repartirá la plata.
så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
Edificó su casa como la polilla, Y cual cabaña que el guarda hizo.
Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
El rico dormirá, mas no será recogido: Abrirá sus ojos, mas él no será.
Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
Asirán de él terrores como aguas: Torbellino lo arrebatará de noche.
Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
Lo antecogerá el solano, y partirá; Y tempestad lo arrebatará del lugar suyo.
Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
Dios pues descargará sobre él, y no perdonará: Hará él por huir de su mano.
Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
Batirán sus manos sobre él, Y desde su lugar le silbarán.
Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.