Job 27

Iov a luat din nou cuvîntul, a vorbit în pilde, şi a zis:

Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

,,Viu este Dumnezeu, care nu-mi dă dreptate! Viu este Cel Atotputernic, care îmi amărăşte viaţa,

Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

că atîta vreme cît voi avea suflet, şi suflarea lui Dumnezeu va fi în nările mele,

- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :

buzele mele nu vor rosti nimic nedrept, limba mea nu va spune nimic neadevărat.

Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

Departe de mine gîndul să vă dau dreptate! Pînă la cea din urmă suflare îmi voi apăra nevinovăţia.

Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

Ţin să-mi scot dreptatea, şi nu voi slăbi; inima nu mă mustră pentru niciuna din zilele mele.

Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

Vrăjmaşul meu să fie ca cel rău, şi protivnicul meu ca cel nelegiuit!

La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

Ce nădejde -i mai rămîne celui nelegiuit; cînd îi taie Dumnezeu firul vieţii, cînd îi ia sufletul?

For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

Îi ascultă Dumnezeu strigătele, cînd vine strîmtoarea peste el?

Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

Este Cel Atotputernic desfătarea lui? Înalţă el în tot timpul rugăciuni lui Dumnezeu?

Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

Vă voi învăţa căile lui Dumnezeu, nu vă voi ascunde planurile Celui Atotputernic.

Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

Dar voi le cunoaşteţi, şi sînteţi de acelaş gînd; pentruce dar vorbiţi aşa de prosteşte?

I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

Iată soarta pe care o păstrează Dumnezeu celui rău, moştenirea pe care o hotărăşte Cel Atotputernic celui nelegiuit.

Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

Dacă are mulţi fii, îi are pentru sabie, şi odraslele lui duc lipsă de pîne.

Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

Ceice scapă din ai lui, sînt îngropaţi de ciumă, şi văduvele lor nu -i plîng.

De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

Dacă strînge argint ca ţărîna, dacă îngrămădeşte haine ca noroiul, -

Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

el le strînge, dar cel fără vină se îmbracă în ele, şi de argintul lui omul fără prihană are parte.

så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

Casa lui este ca aceea pe care o zideşte molia, ca o colibă pe care şi -o face un străjer.

Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

Se culcă bogat, şi moare despoiat; deschide ochii, şi totul a pierit.

Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.

Îl apucă groaza ca nişte ape; şi noaptea, îl ia vîrtejul.

Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

Vîntul de răsărit îl ia, şi se duce; îl smulge cu putere din locuinţa lui.

Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

Dumnezeu aruncă fără milă săgeţi împotriva lui, şi cel rău ar vrea să fugă să scape de ele.

Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

Oamenii bat din palme la căderea lui, şi -l flueră la plecarea din locul lui.

Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.