Job 28

Argintul are o mină de unde se scoate, şi aurul are un loc de unde este scos ca să fie curăţit.
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
Ferul se scoate din pămînt, şi piatra se topeşte ca să dea arama.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
Omul pune capăt întunerecului, cercetează, pînă în ţinuturile cele mai adînci, pietrele ascunse în negura şi în umbra morţii.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
Sapă o fîntînă departe de locurile locuite; picioarele nu -i mai sînt de ajutor, stă atîrnat şi se clatină, departe de locuinţele omeneşti.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
Pămîntul, de unde iese pînea, este răscolit în lăuntrul lui ca de foc,
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
pietrele lui cuprind safir, şi în el se găseşte pulbere de aur.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
Pasărea de pradă nu -i cunoaşte cărarea. Ochiul vulturului n'a zărit -o,
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
cele mai trufaşe dobitoace n'au călcat pe ea, şi leul n'a trecut niciodată pe ea.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
Omul îşi pune mîna pe stînca de cremene, şi răstoarnă munţii din rădăcină.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
Sapă şanţuri în stînci, şi ochiul lui priveşte tot ce este de preţ în ele.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
Opreşte curgerea apelor, şi scoate la lumină ce este ascuns.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
Dar înţelepciunea unde se găseşte? Unde este locuinţa priceperii?
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
Omul nu -i cunoaşte preţul, ea nu se găseşte în pămîntul celor vii.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
Adîncul zice: ,Nu este în mine`, şi marea zice: ,Nu este la mine.`;
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
Ea nu se dă în schimbul aurului curat, nu se cumpără cîntărindu-se cu argint;
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
nu se cîntăreşte pe aurul din Ofir, nici pe onixul cel scump, nici pe safir.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
Nu se poate asemăna cu aurul, nici cu diamantul, nu se poate schimba cu un vas de aur ales.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
Mărgeanul şi cristalul nu sînt nimic pe lîngă ea: înţelepciunea preţuieşte mai mult decît mărgăritarele.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
Topazul din Etiopia nu este ca ea, şi aurul curat nu se cumpăneşte cu ea.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
De unde vine atunci înţelepciunea? Unde este locuinţa priceperii?
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
Este ascunsă de ochii tuturor celor vii, este ascunsă de păsările cerului.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
Adîncul şi moartea zic: ,Noi am auzit vorbindu-se de ea.`
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
Dumnezeu îi ştie drumul, El îi cunoaşte locuinţa.
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
Căci El vede pînă la marginile pămîntului, zăreşte totul subt ceruri.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
Cînd a rînduit greutatea vîntului, şi cînd a hotărît măsura apelor,
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
cînd a dat legi ploii, şi cînd a însemnat drumul fulgerului şi tunetului,
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
atunci a văzut înţelepciunea şi a arătat -o, i -a pus temeliile şi a pus -o la încercare.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
Apoi a zis omului: ,Iată, frica de Domnul, aceasta este înţelepciunea; depărtarea de rău, este pricepere.`
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.