Job 26

Iov a luat cuvîntul şi a zis:
Da tok Job til orde og sa:
,,Cît de bine ştii tu să vii în ajutorul slăbiciunii! Cum dai tu ajutor braţului fără putere!
Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
Ce bune sfaturi dai tu celui fără pricepere! Ce belşug de înţelepciune dai tu la iveală!
Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
Către cine se îndreaptă cuvintele tale? Şi al cui duh vorbeşte prin tine?
Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
Înaintea lui Dumnezeu tremură umbrele supt ape şi supt locuitorii lor;
Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
înaintea Lui locuinţa morţilor este goală, adîncul n'are acoperiş.
Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
El întinde miazănoaptea asupra golului, şi spînzură pămîntul pe nimic.
Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
Leagă apele în norii Săi, şi norii nu se sparg supt greutatea lor.
Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
Acopere faţa scaunului Său de domnie, şi Îşi întinde norul peste el.
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
A tras o boltă pe faţa apelor, ca hotar între lumină şi întunerec.
En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
Stîlpii cerului se clatină, şi se înspăimîntă la ameninţarea Lui.
Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
Prin puterea Lui turbură marea, prin priceperea Lui îi sfarmă furia.
Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
Suflarea Lui înseninează cerul, mîna Lui străpunge şarpele fugar.
Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
Şi acestea sînt doar marginile căilor Sale, şi numai adierea lor uşoară ajunge pînă la noi! Dar tunetul lucrărilor Lui puternice cine -l va auzi?``
Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?