Matthew 22

A odpowiadając Jezus, zasię im rzekł w podobieństwach, mówiąc:
Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
Podobne jest królestwo niebieskie człowiekowi królowi, który sprawił wesele synowi swemu;
Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
I posłał sługi swe, aby wezwali zaproszonych na wesele; ale nie chcieli przyjść.
Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
Znowu posłał insze sługi, mówiąc: Powiedzcie zaproszonym: Otom obiad mój nagotował, woły moje i co było karmnego, pobito, i wszystko gotowe, pójdźcież na wesele.
Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
Ale oni zaniedbawszy odeszli, jeden do roli swojej, a drugi do kupiectwa swego;
Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
A drudzy pojmawszy sługi jego, zelżyli i pobili je.
og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
Co gdy król usłyszał, rozgniewał się, a posławszy wojska swoje, wytracił one morderce, i miasto ich zapalił.
Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
Tedy rzekł sługom swoim: Weseleć wprawdzie jest gotowe; lecz zaproszeni nie byli godni.
Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
Przetoż idźcie na rozstania dróg, kogokolwiek znajdziecie, wezwijcie na wesele.
gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
Tedy wyszedłszy oni słudzy na drogi, zgromadzili wszystkie, którekolwiek znaleźli, złe i dobre, i napełnione jest wesele gośćmi.
Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
A wszedłszy król, aby oglądał goście, obaczył tam człowieka nie odzianego szatą weselną;
Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
I rzekł mu: Przyjacielu! jakoś tu wszedł, nie mając szaty weselnej? A on zamilknął.
Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
Tedy rzekł król sługom: Związawszy nogi i ręce jego, weźmijcie go, a wrzućcie do ciemności zewnętrznych, tam będzie płacz i zgrzytanie zębów.
Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
Albowiem wiele jest wezwanych, ale mało wybranych.
For mange er kalt, men få er utvalgt.
Tedy odszedłszy Faryzeuszowie uczynili radę, jako by go usidlili w mowie.
Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
I posłali do niego ucznie swoje z Herodyjany, mówiąc: Nauczycielu! wiemy, żeś jest prawdziwy, i drogi Bożej w prawdzie uczysz, a nie dbasz na nikogo; albowiem nie patrzysz na osobę ludzką.
Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
Przetoż powiedz nam, co ci się zda? Godzili się dać czynsz cesarzowi, czyli nie?
Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
Ale Jezus poznawszy złość ich, rzekł im: Czemuż mię kusicie, obłudnicy?
Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
Pokażcie mi monetę czynszową; a oni mu podali grosz.
Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
I rzekł im: Czyjże to obraz i napis?
Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
Rzekli mu: Cesarski. Tedy im rzekł: Oddawajcież tedy, co jest cesarskiego, cesarzowi, a co jest Bożego, Bogu.
De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
To usłyszawszy, zadziwili się, a opuściwszy go, odeszli.
Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
Dnia onego przyszli do niego Saduceuszowie, którzy mówią, iż nie masz zmartwychwstania, i pytali go,
Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Mówiąc: Nauczycielu! Mojżesz powiedział: Jeźliby kto umarł, nie mając dzieci, aby brat jego prawem powinowactwa pojął żonę jego, i wzbudził nasienie bratu swemu.
Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
Było tedy u nas siedm braci; a pierwszy pojąwszy żonę, umarł, a nie mając nasienia, zostawił żonę swoję bratu swemu.
Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
Także też wtóry i trzeci, aż do siódmego.
Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
A na ostatek po wszystkich umarła i ona niewiasta.
Men sist av alle døde kvinnen.
Przetoż przy zmartwychwstaniu, któregoż z tych siedmiu będzie żoną, gdyż ją wszyscy mieli?
Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
A odpowiadając Jezus rzekł im: Błądzicie, nie będąc powiadomieni Pisma, ani mocy Bożej.
Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
Albowiem przy zmartwychwstaniu ani się żenić, ani za mąż chodzić nie będą, ale będą jako Aniołowie Boży w niebie.
For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
A o powstaniu umarłych nie czytaliście, co wam powiedziano od Boga mówiącego:
Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
Jam jest Bóg Abrahama, i Bóg Izaaka, i Bóg Jakóba? Bóg nie jestci Bogiem umarłych, ale żywych.
Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
A usłyszawszy to lud, zdumiał się nad nauką jego.
Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
Lecz gdy usłyszeli Faryzeuszowie, że zawarł usta Saduceuszom, zeszli się wespół.
Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
I spytał go jeden z nich, zakonnik, kusząc go i mówiąc:
og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
Nauczycielu! które jest największe przykazanie w zakonie?
Mester! hvilket bud er det største i loven?
A Jezus mu rzekł: Będziesz miłował Pana, Boga twego, ze wszystkiego serca twego, i ze wszystkiej duszy twojej i ze wszystkiej myśli twojej.
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
To jest pierwsze i największe przykazanie.
Dette er det største og første bud.
A wtóre podobne jest temuż: Będziesz miłował bliźniego twego, jako samego siebie.
Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
Na tych dwóch przykazaniach wszystek zakon i prorocy zawisnęli.
På disse to bud hviler hele loven og profetene.
A gdy się Faryzeuszowie zebrali, spytał ich Jezus,
Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
Mówiąc: Co się wam zda o Chrystusie? Czyim jest synem? Rzekli mu: Dawidowym.
Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
I rzekł im: Jakoż tedy Dawid w duchu nazywa go Panem? mówiąc:
Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
Rzekł Pan Panu memu: Siądź po prawicy mojej, aż położę nieprzyjacioły twoje podnóżkiem nóg twoich.
Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
Ponieważ go tedy Dawid nazywa Panem, jakoż jest synem jego?
Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
A żaden mu nie mógł odpowiedzieć i słowa, i nie śmiał go nikt więcej od onego dnia pytać.
Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.