Matthew 22

Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
Y RESPONDIENDO Jesús, les volvió á hablar en parábolas, diciendo:
Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
El reino de los cielos es semejante á un hombre rey, que hizo bodas á su hijo;
Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
Y envió sus siervos para que llamasen los llamados á las bodas; mas no quisieron venir.
Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
Volvió á enviar otros siervos, diciendo: Decid á los llamados: He aquí, mi comida he aparejado; mis toros y animales engordados son muertos, y todo está prevenido: venid á las bodas.
Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
Mas ellos no se cuidaron, y se fueron, uno á su labranza, y otro á sus negocios;
og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
Y otros, tomando á sus siervos, los afrentaron y los mataron.
Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
Y el rey, oyendo esto, se enojó; y enviando sus ejércitos, destruyó á aquellos homicidas, y puso fuego á su ciudad.
Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
Entonces dice á sus siervos: Las bodas á la verdad están aparejadas; mas los que eran llamados no eran dignos.
gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
Id pues á las salidas de los caminos, y llamad á las bodas á cuantos hallareis.
Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
Y saliendo los siervos por los caminos, juntaron á todos los que hallaron, juntamente malos y buenos: y las bodas fueron llenas de convidados.
Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
Y entró el rey para ver los convidados, y vió allí un hombre no vestido de boda.
Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
Y le dijo: Amigo, ¿cómo entraste aquí no teniendo vestido de boda? Mas él cerró la boca.
Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
Entonces el rey dijo á los que servían: Atado de pies y de manos tomadle, y echadle en las tinieblas de afuera: allí será el lloro y el crujir de dientes.
For mange er kalt, men få er utvalgt.
Porque muchos son llamados, y pocos escogidos.
Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
Entonces, idos los Fariseos, consultaron cómo le tomarían en alguna palabra.
Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
Y envían á él los discípulos de ellos, con los Herodianos, diciendo: Maestro, sabemos que eres amador de la verdad, y que enseñas con verdad el camino de Dios, y que no te curas de nadie, porque no tienes acepción de persona de hombres.
Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
Dinos pues, ¿qué te parece? ¿es lícito dar tributo á César, ó no?
Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
Mas Jesús, entendida la malicia de ellos, les dice: ¿Por qué me tentáis, hipócritas?
Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
Mostradme la moneda del tributo. Y ellos le presentaron un denario.
Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
Entonces les dice: ¿Cúya es esta figura, y lo que está encima escrito?
De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
Dícenle: De César. Y díceles: Pagad pues á César lo que es de César, y á Dios lo que es de Dios.
Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
Y oyendo esto, se maravillaron, y dejándole se fueron.
Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Aquel día llegaron á él los Saduceos, que dicen no haber resurrección, y le preguntaron,
Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
Diciendo: Maestro, Moisés dijo: Si alguno muriere sin hijos, su hermano se casará con su mujer, y despertará simiente á su hermano.
Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
Fueron pues, entre nosotros siete hermanos: y el primero tomó mujer, y murió; y no teniendo generación, dejó su mujer á su hermano.
Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
De la misma manera también el segundo, y el tercero, hasta los siete.
Men sist av alle døde kvinnen.
Y después de todos murió también la mujer.
Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
En la resurrección pues, ¿de cuál de los siete será ella mujer? porque todos la tuvieron.
Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
Entonces respondiendo Jesús, les dijo: Erráis ignorando las Escrituras, y el poder de Dios.
For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
Porque en la resurrección, ni los hombres tomarán mujeres, ni las mujeres marido; mas son como los ángeles de Dios en el cielo.
Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
Y de la resurrección de los muertos, ¿no habéis leído lo que os es dicho por Dios, que dice:
Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
Yo soy el Dios de Abraham, y el Dios de Isaac, y el Dios de Jacob? Dios no es Dios de muertos, sino de vivos.
Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
Y oyendo esto las gentes, estaban atónitas de su doctrina.
Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
Entonces los Fariseos, oyendo que había cerrado la boca á los Saduceos, se juntaron á una.
og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
Y preguntó uno de ellos, intérprete de la ley, tentándole y diciendo:
Mester! hvilket bud er det største i loven?
Maestro, ¿cuál es el mandamiento grande en la ley?
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
Y Jesús le dijo: Amarás al Señor tu Dios de todo tu corazón, y de toda tu alma, y de toda tu mente.
Dette er det største og første bud.
Éste es el primero y el grande mandamiento.
Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
Y el segundo es semejante á éste: Amarás á tu prójimo como á ti mismo.
På disse to bud hviler hele loven og profetene.
De estos dos mandamientos depende toda la ley y los profetas.
Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
Y estando juntos los Fariseos, Jesús les preguntó,
Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
Diciendo: ¿Qué os parece del Cristo? ¿de quién es Hijo? Dícenle: De David.
Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
Él les dice: ¿Pues cómo David en Espíritu le llama Señor, diciendo:
Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
Dijo el Señor á mi Señor: Siéntate á mi diestra, Entre tanto que pongo tus enemigos por estrado de tus pies?
Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
Pues si David le llama Señor, ¿cómo es su Hijo?
Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
Y nadie le podía responder palabra; ni osó alguno desde aquel día preguntarle más.