Matthew 22

Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

E Gesù prese di nuovo a parlar loro in parabole dicendo:

Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

Il regno de’ cieli è simile ad un re, il quale fece le nozze del suo figliuolo.

Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

E mandò i suoi servitori a chiamare gl’invitati alle nozze; ma questi non vollero venire.

Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

Di nuovo mandò degli altri servitori, dicendo: Dite agli invitati: Ecco, io ho preparato il mio pranzo; i miei buoi ed i miei animali ingrassati sono ammazzati, e tutto è pronto; venite alle nozze.

Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

Ma quelli, non curandosene, se n’andarono, chi al suo campo, chi al suo traffico;

og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

gli altri poi, presi i suoi servitori, li oltraggiarono e li uccisero.

Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

Allora il re s’adirò, e mandò le sue truppe a sterminare quegli omicidi e ad ardere la loro città.

Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

Quindi disse ai suoi servitori: Le nozze, si, sono pronte; ma gl’invitati non ne erano degni.

gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

Andate dunque sui crocicchi delle strade e chiamate alle nozze quanti troverete.

Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

E quei servitori, usciti per le strade, raunarono tutti quelli che trovarono, cattivi e buoni; e la sala delle nozze fu ripiena di commensali.

Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

Or il re, entrato per vedere quelli che erano a tavola, notò quivi un uomo che non vestiva l’abito di nozze.

Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

E gli disse: Amico, come sei entrato qua senza aver un abito da nozze? E colui ebbe la bocca chiusa.

Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

Allora il re disse ai servitori: Legatelo mani e piedi e gettatelo nelle tenebre di fuori. Ivi sarà il pianto e lo stridor de’ denti.

For mange er kalt, men få er utvalgt.

Poiché molti son chiamati, ma pochi eletti.

Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

Allora i Farisei, ritiratisi, tennero consiglio per veder di coglierlo in fallo nelle sue parole.

Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

E gli mandarono i loro discepoli con gli Erodiani a dirgli: Maestro, noi sappiamo che sei verace e insegni la via di Dio secondo verità, e non ti curi d’alcuno, perché non guardi all’apparenza delle persone.

Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

Dicci dunque: Che te ne pare? E’ egli lecito pagare il tributo a Cesare, o no?

Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

Ma Gesù, conosciuta la loro malizia, disse: Perché mi tentate, ipocriti?

Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

Mostratemi la moneta del tributo. Ed essi gli porsero un denaro. Ed egli domandò loro:

Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

Di chi è questa effigie e questa iscrizione?

De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

Gli risposero: Di Cesare. Allora egli disse loro: Rendete dunque a Cesare quel ch’è di Cesare, e a Dio quel ch’è di Dio.

Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

Ed essi, udito ciò, si maravigliarono; e, lasciatolo, se ne andarono.

Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

In quell’istesso giorno vennero a lui de’ Sadducei, i quali dicono che non v’è risurrezione, e gli domandarono:

Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

Maestro, Mosè ha detto: Se uno muore senza figliuoli, il fratel suo sposi la moglie di lui e susciti progenie al suo fratello.

Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

Or v’erano fra di noi sette fratelli; e il primo, ammogliatosi, morì; e, non avendo prole, lasciò sua moglie al suo fratello.

Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

Lo stesso fece pure il secondo, poi il terzo, fino al settimo.

Men sist av alle døde kvinnen.

Infine, dopo tutti, morì anche la donna.

Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

Alla risurrezione, dunque, di quale dei sette sarà ella moglie? Poiché tutti l’hanno avuta.

Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

Ma Gesù, rispondendo, disse loro: Voi errate, perché non conoscete le Scritture, né la potenza di Dio.

For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

Perché alla risurrezione né si prende né si dà moglie; ma i risorti son come angeli ne’ cieli.

Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

Quanto poi alla risurrezione dei morti, non avete voi letto quel che vi fu insegnato da Dio,

Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

quando disse: Io sono l’Iddio di Abramo e l’Iddio d’Isacco e l’Iddio di Giacobbe? Egli non è l’Iddio de’ morti, ma de’ viventi.

Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

E le turbe, udite queste cose, stupivano della sua dottrina.

Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

Or i Farisei, udito ch’egli avea chiusa la bocca a’ Sadducei, si raunarono insieme;

og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

e uno di loro, dottor della legge, gli domandò, per metterlo alla prova:

Mester! hvilket bud er det største i loven?

Maestro, qual è, nella legge, il gran comandamento?

Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

E Gesù gli disse: Ama il Signore Iddio tuo con tutto il tuo cuore e con tutta l’anima tua e con tutta la mente tua.

Dette er det største og første bud.

Questo è il grande e il primo comandamento.

Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

Il secondo, simile ad esso, è: Ama il tuo prossimo come te stesso.

På disse to bud hviler hele loven og profetene.

Da questi due comandamenti dipendono tutta la legge ed i profeti.

Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

Or essendo i Farisei raunati, Gesù li interrogò dicendo:

Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

Che vi par egli del Cristo? di chi è egli figliuolo? Essi gli risposero: Di Davide.

Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

Ed egli a loro: Come dunque Davide, parlando per lo Spirito, lo chiama Signore, dicendo:

Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

Il Signore ha detto al mio Signore: Siedi alla mia destra finché io abbia posto i tuoi nemici sotto i tuoi piedi?

Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

Se dunque Davide lo chiama Signore, com’è egli suo figliuolo?

Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.

E nessuno potea replicargli parola; e da quel giorno nessuno ardì più interrogarlo.