Matthew 22

And Jesus answered and spake unto them again by parables, and said,

Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

The kingdom of heaven is like unto a certain king, which made a marriage for his son,

Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.

Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

Again, he sent forth other servants, saying, Tell them which are bidden, Behold, I have prepared my dinner: my oxen and my fatlings are killed, and all things are ready: come unto the marriage.

Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

But they made light of it, and went their ways, one to his farm, another to his merchandise:

Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

And the remnant took his servants, and entreated them spitefully, and slew them.

og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.

Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

Then saith he to his servants, The wedding is ready, but they which were bidden were not worthy.

Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

Go ye therefore into the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage.

gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

So those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was furnished with guests.

Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

And when the king came in to see the guests, he saw there a man which had not on a wedding garment:

Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

And he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding garment? And he was speechless.

Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

Then said the king to the servants, Bind him hand and foot, and take him away, and cast him into outer darkness; there shall be weeping and gnashing of teeth.

Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

For many are called, but few are chosen.

For mange er kalt, men få er utvalgt.

Then went the Pharisees, and took counsel how they might entangle him in his talk.

Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.

Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

Tell us therefore, What thinkest thou? Is it lawful to give tribute unto Caesar, or not?

Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

But Jesus perceived their wickedness, and said, Why tempt ye me, ye hypocrites?

Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

Shew me the tribute money. And they brought unto him a penny.

Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

And he saith unto them, Whose is this image and superscription?

Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

They say unto him, Cæsar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Cæsar the things which are Cæsar's; and unto God the things that are God's.

De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

When they had heard these words, they marvelled, and left him, and went their way.

Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

The same day came to him the Sadducees, which say that there is no resurrection, and asked him,

Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

Saying, Master, Moses said, If a man die, having no children, his brother shall marry his wife, and raise up seed unto his brother.

Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

Now there were with us seven brethren: and the first, when he had married a wife, deceased, and, having no issue, left his wife unto his brother:

Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

Likewise the second also, and the third, unto the seventh.

Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

And last of all the woman died also.

Men sist av alle døde kvinnen.

Therefore in the resurrection whose wife shall she be of the seven? for they all had her.

Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

Jesus answered and said unto them, Ye do err, not knowing the scriptures, nor the power of God.

Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

For in the resurrection they neither marry, nor are given in marriage, but are as the angels of God in heaven.

For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

But as touching the resurrection of the dead, have ye not read that which was spoken unto you by God, saying,

Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not the God of the dead, but of the living.

Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

And when the multitude heard this, they were astonished at his doctrine.

Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

But when the Pharisees had heard that he had put the Sadducees to silence, they were gathered together.

Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

Then one of them, which was a lawyer, asked him a question, tempting him, and saying,

og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

Master, which is the great commandment in the law?

Mester! hvilket bud er det største i loven?

Jesus said unto him, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy mind.

Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

This is the first and great commandment.

Dette er det største og første bud.

And the second is like unto it, Thou shalt love thy neighbour as thyself.

Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

On these two commandments hang all the law and the prophets.

På disse to bud hviler hele loven og profetene.

While the Pharisees were gathered together, Jesus asked them,

Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

Saying, What think ye of Christ? whose son is he? They say unto him, The Son of David.

Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

He saith unto them, How then doth David in spirit call him Lord, saying,

Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

The LORD said unto my Lord, Sit thou on my right hand, till I make thine enemies thy footstool?

Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

If David then call him Lord, how is he his son?

Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

And no man was able to answer him a word, neither durst any man from that day forth ask him any more questions.

Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.