Proverbs 21

Il cuore del re, nella mano dell’Eterno, è come un corso d’acqua; egli lo volge dovunque gli piace.

Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.

Tutte le vie dell’uomo gli paion diritte, ma l’Eterno pesa i cuori.

Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.

Praticare la giustizia e l’equità è cosa che l’Eterno preferisce ai sacrifizi.

Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.

Gli occhi alteri e il cuor gonfio, lucerna degli empi, sono peccato.

Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.

I disegni dell’uomo diligente menano sicuramente all’abbondanza, ma chi troppo s’affretta non fa che cader nella miseria.

Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.

I tesori acquistati con lingua bugiarda sono un soffio fugace di gente che cerca la morte.

Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.

La violenza degli empi li porta via, perché rifiutano di praticare l’equità.

De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.

La via del colpevole è tortuosa, ma l’innocente opera con rettitudine.

Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.

Meglio abitare sul canto d’un tetto, che una gran casa con una moglie rissosa.

Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

L’anima dell’empio desidera il male; il suo amico stesso non trova pietà agli occhi di lui.

Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.

Quando il beffardo è punito, il semplice diventa savio; e quando s’istruisce il savio, egli acquista scienza.

Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.

Il Giusto tien d’occhio la casa dell’empio, e precipita gli empi nelle sciagure.

Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.

Chi chiude l’orecchio al grido del povero, griderà anch’egli, e non gli sarà risposto.

Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.

Un dono fatto in segreto placa la collera, e un regalo dato di sottomano, l’ira violenta.

En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.

Far ciò ch’è retto è una gioia per il giusto, ma è una rovina per gli artefici d’iniquità.

Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.

L’uomo che erra lungi dalle vie del buon senso, riposerà nell’assemblea dei trapassati.

Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.

Chi ama godere sarà bisognoso, chi ama il vino e l’olio non arricchirà.

Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.

L’empio serve di riscatto al giusto; e il perfido, agli uomini retti.

Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.

Meglio abitare in un deserto, che con una donna rissosa e stizzosa.

Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.

In casa del savio c’è dei tesori preziosi e dell’olio, ma l’uomo stolto dà fondo a tutto.

Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.

Chi ricerca la giustizia e la bontà troverà vita, giustizia e gloria.

Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.

Il savio dà la scalata alla città dei forti, e abbatte il baluardo in cui essa confidava.

Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.

Chi custodisce la sua bocca e la sua lingua preserva l’anima sua dalle distrette.

Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.

Il nome del superbo insolente è: beffardo; egli fa ogni cosa con furore di superbia.

Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.

I desideri del pigro l’uccidono perché le sue mani rifiutano di lavorare.

Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.

C’è chi da mane a sera brama avidamente, ma il giusto dona senza mai rifiutare.

Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.

Il sacrifizio dell’empio è cosa abominevole; quanto più se l’offre con intento malvagio!

De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!

Il testimonio bugiardo perirà, ma l’uomo che ascolta potrà sempre parlare.

Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.

L’empio fa la faccia tosta, ma l’uomo retto rende ferma la sua condotta.

En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.

Non c’è sapienza, non intelligenza, non consiglio che valga contro l’Eterno.

Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.

Il cavallo è pronto per il dì della battaglia, ma la vittoria appartiene all’Eterno.

Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.