Matthew 22

Og Jesus tog til Orde og talte atter i Lignelser til dem og sagde:
ויען ישוע ויסף דבר במשלים אליהם לאמר׃
"Himmeriges Rige lignes ved en Konge, som gjorde Bryllup for sin Søn.
דומה מלכות השמים למלך בשר ודם אשר עשה חתנה לבנו׃
Og han udsendte sine Tjenere for at kalde de budne til Brylluppet; og de vilde ikke komme.
וישלח את עבדיו לקרא הקרואים אל החתנה ולא אבו לבוא׃
Han udsendte atter andre Tjenere og sagde: Siger til de budne: Se, jeg har beredt mit Måltid, mine Okser og Fedekvæget er slagtet, og alting er rede; kommer til Brylluppet!
ויסף שלח עבדים אחרים לאמר אמרו אל הקרואים הנה ערכתי את סעודתי שורי ומריאי טבוחים והכל מוכן באו אל החתנה׃
Men de brøde sig ikke derom og gik hen, den ene på sin Mark, den anden til sit Købmandsskab;
והם לא שתו לבם לזאת וילכו להם זה אל שדהו וזה אל מסחרו׃
og de øvrige grebe hans Tjenere, forhånede og ihjelsloge dem.
והנשארים תפשו את עבדיו ויתעללו בם ויהרגום׃
Men Kongen blev vred og sendte sine Hære ud og slog disse Manddrabere ihjel og satte Ild på deres Stad.
ויקצף המלך וישלח צבאותיו ויאבד את המרצחים ההם ואת עירם שרף באש׃
Da siger han til sine Tjenere: Brylluppet er beredt, men de budne vare det ikke værd.
אז אמר אל עבדיו הן החתנה מוכנה והקרואים לא היו ראוים לה׃
Går derfor ud på Skillevejene og byder til Brylluppet så mange, som I finde!
לכן לכו נא אל ראשי הדרכים וכל איש אשר תמצאו קראו אתו אל החתנה׃
Og de Tjenere gik ud på Vejene og samlede alle dem, de fandt, både onde og gode; og Bryllupshuset blev fuldt af Gæster.
ויצאו העבדים ההם אל הדרכים ויאספו את כל אשר מצאו גם רעים גם טובים וימלא בית החתנה מסבים׃
Da nu Kongen gik ind for at se Gæsterne, så han der et Menneske, som ikke var iført Bryllupsklædning.
ויהי כבוא המלך לראות את המסבים וירא בהם איש ולא היה לבוש בגדי חתנה׃
Og han siger til ham: Ven! hvorledes er du kommen herind og har ingen Bryllupsklædning på? Men han tav.
ויאמר אליו רעי איכה באת הנה ואין לך בגדי חתנה ויאלם׃
Da sagde Kongen til Tjenerne: Binder Fødder og Hænder på ham, og kaster ham ud i Mørket udenfor; der skal der være Gråd og Tænders Gnidsel.
ויאמר המלך למשרתים אסרו ידיו ורגליו ונשאתם והשלכתם אותו אל החשך החיצון שם תהיה היללה וחרק השנים׃
Thi mange ere kaldede, men få ere udvalgte."
כי רבים הם הקרואים ומעטים הנבחרים׃
Da gik Farisæerne hen og holdt Råd om, hvorledes de kunde fange ham i Ord.
וילכו הפרושים ויתיעצו איך יכשילהו בדבר׃
Og de sende deres Disciple til ham tillige med Herodianerne og sige: "Mester! vi vide, at du er sanddru og lærer Guds Vej i Sandhed og ikke bryder dig om nogen; thi du ser ikke på Menneskers Person.
וישלחו אליו את תלמידיהם עם ההורדוסיים לאמר רבי ידענו כי איש אמת אתה ותורה באמת את דרך אלהים ולא תגור מפני איש כי אינך מכיר פני אדם׃
Sig os derfor: Hvad tykkes dig? Er det tilladt at give Kejseren Skat eller ej?"
לכן הגידה נא לנו את דעתך הנכון לנו לתת מס אל הקיסר אם לא׃
Men da Jesus mærkede deres Ondskab, sagde han: "I Hyklere, hvorfor friste I mig?
וישוע ידע את רשעתם ויאמר החנפים מה תנסוני׃
Viser mig Skattens Mønt!" Og de bragte ham en Denar".
הראוני את מטבע המס ויביאו לו דינר׃
Og han siger til dem: "Hvis Billede og Overskrift er dette?"
ויאמר אליהם של מי הצורה הזאת והמכתב אשר עליו׃
De sige til ham: "Kejserens." Da siger han til dem: "Så giver Kejseren, hvad Kejserens er, og Gud, hvad Guds er!"
ויאמרו אליו של הקיסר ויאמר אליהם לכן תנו לקיסר את אשר לקיסר ולאלהים את אשר לאלהים׃
Og da de hørte det,undrede de sig, og de forlode ham og gik bort.
וכשמעם את זאת תמהו ויעזבהו וילכו להם׃
Samme Dag kom der Saddukæere til ham, hvilke sige, at der ingen Opstandelse er, og de spurgte ham og, sagde:
ביום ההוא נגשו אליו צדוקים האמרים כי אין תחית המתים וישאלו אתו לאמר׃
"Mester! Moses har sagt: Når nogen dør og ikke har Børn, skal hans Broder for Svogerskabets Skyld tage hans Hustru til Ægte og oprejse sin Broder Afkom.
רבי הן משה אמר איש כי ימות ובנים אין לו אחיו ייבם את אשתו והקים זרע לאחיו׃
Men nu var der hos os syv Brødre; og den første giftede sig og døde; og efterdi han ikke havde Afkom, efterlod han sin Hustru til sin Broder.
ואתנו היו שבעה אחים והראשון נשא אשה וימת וזרע אין לו ויעזב את אשתו לאחיו׃
Ligeså også den anden og den tredje, indtil den syvende;
וכמו כן גם השני וכן גם השלישי עד השבעה׃
men sidst af alle døde Hustruen.
ואחרי כלם מתה גם האשה׃
Hvem af disse syv skal nu have hende til Hustru i Opstandelsen? thi de have alle haft hende."
ועתה בתחית המתים למי מן השבעה תהיה לאשה כי לכלם היתה׃
Men Jesus svarede og sagde til dem: "I fare vild, idet I ikke kende Skrifterne, ej heller Guds Kraft.
ויען ישוע ויאמר להם טעים אתם באשר אינכם יודעים את הכתובים וגם את גבורת האלהים׃
Thi i Opstandelsen tage de hverken til Ægte eller bortgiftes, men de ere ligesom Guds Engle i Himmelen.
כי בתחית המתים לא ישאו נשים ולא תנשאנה כי אם כמלאכי אלהים בשמים יהיו׃
Men hvad de dødes Opstandelse angår, have I da ikke læst, hvad der er talt til eder af Gud, når han siger:
ועל דבר תחית המתים הלא קראתם את הנאמר לכם מפי האלהים לאמר׃
Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke dødes, men levendes Gud."
אנכי אלהי אברהם ואלהי יצחק ואלהי יעקב והוא איננו אלהי המתים כי אם אלהי החיים׃
Og da Skarerne hørte dette, bleve de slagne af Forundring over hans Lære.
וישמע המון העם וישתומממו על תורתו׃
Men da Farisæerne hørte, at han havde stoppet Munden på Saddukæerne, forsamlede de sig.
והפרושים כשמעם כי סכר פי הצדוקים ויועדו יחדו׃
Og en af dem, en lovkyndig, spurgte og fristede ham og sagde:
ואחד מהם מבין בתורה שאל אתו לנסותו לאמר׃
"Mester, hvilket er det store Bud i Loven?"
רבי אי זו מצוה גדולה היא בתורה׃
Men han sagde til ham: "Du skal elske Herren din Gud med hele dit Hjerte og med hele din Sjæl og med hele dit Sind.
ויאמר ישוע אליו ואהבת את יהוה אלהיך בכל לבבך ובכל נפשך ובכל מדעך׃
Dette er det store og første Bud.
זאת היא המצוה הגדולה והראשונה׃
Men et andet er dette ligt: Du skal elske din Næste som dig selv.
והשנית דומה לה ואהבת לרעך כמוך׃
Af disse to Bud afhænger hele Loven og Profeterne."
בשתי המצות האלה כל התורה תלויה וגם הנביאים׃
Men da Farisæerne vare forsamlede, spurgte Jesus dem og sagde:
ויהי בהקהל הפרושים וישאלם ישוע לאמר׃
"Hvad tykkes eder om Kristus? Hvis Søn er han?" De sige til ham: "Davids."
מה דעתכם על המשיח בן מי הוא ויאמרו אליו בן דוד׃
Han siger til dem: "Hvorledes kan da David i Ånden kalde ham Herre, idet han siger:
ויאמר אליהם ואיך קרא לו דוד ברוח אדון באמרו׃
Herren sagde til min Herre: Sæt dig ved min højre Hånd, indtil jeg får lagt dine Fjender under dine Fødder.
נאם יהוה לאדני שב לימיני עד אשית איביך הדם לרגליך׃
Når nu David kalder ham Herre, hvorledes er han da hans Søn?"
ועתה אם דוד קרא לו אדון איך הוא בנו׃
Og ingen kunde svare ham et Ord, og ingen vovede mere at rette Spørgsmål til ham efter den Dag.
ולא יכל איש לענות אתו דבר ולא ערב עוד איש את לבו מן היום ההוא לשאל אותו׃