Proverbs 8

[] Bilgelik çağırıyor, Akıl sesini yükseltiyor.

Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

Yol kenarındaki tepelerin başında, Yolların birleştiği yerde duruyor o.

Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

Kentin girişinde, kapıların yanında, Sesini yükseltiyor:

ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

“Ey insanlar, size sesleniyorum, Çağrım insan soyunadır!

Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

Ey bön kişiler, ihtiyatlı olmayı öğrenin; Sağduyulu olmayı öğrenin, ey akılsızlar!

Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

Söylediğim yetkin sözleri dinleyin, Ağzımı doğruları söylemek için açarım.

Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

Ağzım gerçeği duyurur, Çünkü dudaklarım kötülükten iğrenir.

min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

Ağzımdan çıkan her söz doğrudur, Yoktur eğri ya da sapık olanı.

Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

Apaçıktır hepsi anlayana, Bilgiye erişen, doğruluğunu bilir onların.

De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

Gümüş yerine terbiyeyi, Saf altın yerine bilgiyi edinin.

Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

Çünkü bilgelik mücevherden değerlidir, Dilediğin hiçbir şey onunla kıyaslanamaz.

For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

Ben bilgelik olarak ihtiyatı kendime konut edindim. Bilgi ve sağgörü bendedir.

Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

RAB’den korkmak kötülükten nefret etmek demektir. Kibirden, küstahlıktan, Kötü yoldan, sapık ağızdan nefret ederim.

Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

Öğüt ve sağlam karar bana özgüdür. Akıl ve güç kaynağı benim.

Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

Krallar sayemde egemenlik sürer, Hükümdarlar adil kurallar koyar.

Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

Önderler, adaletle yöneten soylular Sayemde yönetirler.

Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

Beni sevenleri ben de severim, Gayretle arayan beni bulur.

Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

Zenginlik ve onur, Kalıcı değerler ve bolluk bendedir.

Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

Meyvem altından, saf altından, Ürünüm seçme gümüşten daha iyidir.

Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

Doğruluk yolunda, Adaletin izinden yürürüm.

På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

Böylelikle, beni sevenleri servet sahibi yapar, Hazinelerini doldururum.

derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

[] RAB yaratma işine başladığında İlk beni yarattı,

Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

Dünya var olmadan önce, Ta başlangıçta, öncesizlikte yerimi aldım.

Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

Enginler yokken, Suları bol pınarlar yokken doğdum ben.

Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

Dağlar daha oluşmadan, Tepeler belirmeden, RAB dünyayı, kırları Ve dünyadaki toprağın zerresini yaratmadan doğdum.

Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

Dağlar daha oluşmadan, Tepeler belirmeden, RAB dünyayı, kırları Ve dünyadaki toprağın zerresini yaratmadan doğdum.

før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

RAB gökleri yerine koyduğunda oradaydım, Engin denizleri ufukla çevirdiğinde,

Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

Bulutları oluşturduğunda, Denizin kaynaklarını güçlendirdiğinde,

Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

Sular buyruğundan öte geçmesinler diye Denize sınır çizdiğinde, Dünyanın temellerini pekiştirdiğinde,

da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

Baş mimar olarak O’nun yanındaydım. Gün be gün sevinçle dolup taştım, Huzurunda hep coştum.

da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

O’nun dünyası mutluluğum, İnsanları sevincimdi.

jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

Çocuklarım, şimdi beni dinleyin: Yolumu izleyenlere ne mutlu!

Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

Uyarılarımı dinleyin ve bilge kişiler olun, Görmezlikten gelmeyin onları.

Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

Beni dinleyen, Her gün kapımı gözleyen, Kapımın eşiğinden ayrılmayan kişiye ne mutlu!

Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

Çünkü beni bulan yaşam bulur Ve RAB’bin beğenisini kazanır.

For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

Beni gözardı edense kendine zarar verir, Benden nefret eden, ölümü seviyor demektir.”

Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.