Proverbs 7

Oğlum, sözlerimi yerine getir, Aklında tut buyruklarımı.

Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!

Buyruklarımı yerine getir ki, yaşayasın. Öğrettiklerimi gözünün bebeği gibi koru.

Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!

Onları yüzük gibi parmaklarına geçir, Yüreğinin levhasına yaz.

Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!

Bilgeliğe, “Sen kızkardeşimsin”, Akla, “Akrabamsın” de.

Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,

Zina eden kadından, Yaltaklanan ahlaksız kadından seni koruyacak olan bunlardır.

forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.

Evimin penceresinden, Kafesin ardından dışarıyı seyrederken,

For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,

Bir sürü toy gencin arasında, Sağduyudan yoksun bir delikanlı çarptı gözüme.

og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,

Akşamüzeri, alaca karanlıkta, Akşam karanlığı çökerken, O kadının oturduğu sokağa saptığını, Onun evine yöneldiğini gördüm.

som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,

Akşamüzeri, alaca karanlıkta, Akşam karanlığı çökerken, O kadının oturduğu sokağa saptığını, Onun evine yöneldiğini gördüm.

i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.

Derken kadın onu karşıladı, Fahişe kılığıyla sinsice.

Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.

Yaygaracı, dik başlı biriydi kadın. Bir an bile durmaz evde.

Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.

Kâh sokakta, kâh meydanlardadır. Sokak başlarında pusuya yatar.

Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.

Delikanlıyı tutup öptü, Yüzü kızarmadan ona şöyle dedi:

Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:

“Esenlik kurbanlarımı kesmek zorundaydım, Adak sözümü bugün yerine getirdim.

Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;

Bunun için seni karşılamaya, seni aramaya çıktım, İşte buldum seni!

derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.

Döşeğime Mısır ipliğinden dokunmuş Renkli örtüler serdim.

Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.

Yatağıma mür, öd Ve tarçın serptim.

Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.

Haydi gel, sabaha dek doya doya sevişelim, Aşktan zevk alalım.

Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!

Kocam evde değil, Uzun bir yolculuğa çıktı.

For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;

Yanına para torbasını aldı, Dolunaydan önce eve dönmeyecek.”

pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.

Onu bir sürü çekici sözlerle baştan çıkardı, Tatlı diliyle peşinden sürükledi.

Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.

Kesimevine götürülen öküz gibi Hemen izledi onu delikanlı; Tuzağa düşen geyik gibi,

Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,

Ciğerini bir ok delene kadar; Kapana koşan bir kuş gibi, Bunun yaşamına mal olacağını bilmeden.

inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

Çocuklarım, şimdi dinleyin beni, Kulak verin söylediklerime,

Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!

Sakın o kadına gönül vermeyin, Onun yolundan gitmeyin.

La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!

Yere serdiği bir sürü kurbanı var, Öldürdüğü kişilerin sayısı pek çok.

For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;

Ölüler diyarına giden yoldur onun evi, Ölüm odalarına götürür.

fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.