Proverbs 9

Bilgelik kendi evini yaptı, Yedi direğini yonttu.

Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.

Hayvanlarını kesti, Şarabını hazırlayıp sofrasını kurdu.

Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;

Kentin en yüksek noktalarına gönderdiği Hizmetçileri aracılığıyla herkesi çağırıyor:

hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:

“Kim safsa buraya gelsin” diyor. Sağduyudan yoksun olanlara da, “Gelin, yiyeceklerimi yiyin, Hazırladığım şaraptan için” diyor.

Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:

“Kim safsa buraya gelsin” diyor. Sağduyudan yoksun olanlara da, “Gelin, yiyeceklerimi yiyin, Hazırladığım şaraptan için” diyor.

Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!

“Saflığı bırakın da yaşayın, Aklın yolunu izleyin.

Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!

“Alaycıyı paylayan aşağılanmayı hak eder, Kötü kişiyi azarlayan hakarete uğrar.

Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.

Alaycıyı azarlama, yoksa senden nefret eder. Bilge kişiyi azarlarsan, seni sever.

Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.

Bilge kişiyi eğitirsen Daha bilge olur, Doğru kişiye öğretirsen bilgisini artırır.

Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.

[] RAB korkusudur bilgeliğin temeli. Akıl Kutsal Olan’ı tanımaktır.

Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.

Benim sayemde günlerin çoğalacak, Ömrüne yıllar katılacak.

For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.

Bilgeysen, bilgeliğinin yararı sanadır, Alaycı olursan acısını yalnız sen çekersin.”

Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.

Akılsız kadın yaygaracı Ve saftır, hiçbir şey bilmez.

Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.

Evinin kapısında, Kentin en yüksek yerinde bir iskemleye oturur; Yoldan geçenleri, Kendi yollarından gidenleri çağırmak için,

Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen

Evinin kapısında, Kentin en yüksek yerinde bir iskemleye oturur; Yoldan geçenleri, Kendi yollarından gidenleri çağırmak için,

for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:

“Kim safsa buraya gelsin” der. Sağduyudan yoksun olanlara da,

Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:

“Çalıntı su tatlı, Gizlice yenen yemek lezzetlidir” der.

Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.

Ne var ki, evine girenler ölüme gittiklerini, Ona konuk olanlar Ölüler diyarının dibine indiklerini bilmezler.

Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.