Proverbs 8

Nu strigă înţelepciunea, şi nu-şi înalţă priceperea glasul?

Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

Ea se aşează sus pe înălţimi, afară pe drum, la răspîntii,

Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

şi strigă lîngă porţi, la intrarea cetăţii, la intrarea porţilor:

ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

,,Oamenilor, către voi strig, şi spre fiii oamenilor se îndreaptă glasul meu.

Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

Învăţaţi-vă minte, proştilor, şi înţelepţiţi-vă nebunilor!

Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

Asculaţi, căci am lucruri mari de spus, şi buzele mi se deschid ca să înveţe pe alţii ce este drept.

Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

Căci gura mea vesteşte adevărul, şi buzele mele urăsc minciuna!

min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

Toate cuvintele gurii mele sînt drepte, n'au nimic neadevărat nici sucit în ele.

Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

Toate sînt lămurite pentru cel priceput, şi drepte pentru ceice au găsit ştiinţa.

De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

Primiţi mai de grabă învăţăturile mele decît argintul, şi mai de grabă ştiinţa de cît aurul scump.

Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

Căci înţelepciunea preţuieşte mai mult de cît mărgăritarele, şi nici un lucru de preţ nu se poate asemui cu ea.

For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

Eu, Înţelepciunea, am ca locuinţă mintea, şi pot născoci cele mai chibzuite planuri.

Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

Frica de Domnul este urîrea răului; trufia şi mîndria, purtarea rea şi gura... mincinoasă, iată ce urăsc eu.

Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

Dela mine vine sfatul şi izbînda, eu sînt priceperea, a mea este puterea.

Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

Prin mine împărăţesc împăraţii şi dau voivozii porunci drepte.

Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

Prin mine cîrmuiesc dregătorii, şi mai marii, toţi judecătorii pămîntului.

Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

Eu iubesc pe ceice mă iubesc, şi cei ce mă caută cu totdinadinsul mă găsesc.

Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

Cu mine este bogăţia şi slava, avuţiile trainice şi dreptatea.

Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

Rodul meu este mai bun decît aurul cel mai curat, şi venitul meu întrece argintul cel mai ales.

Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

Eu umblu pe calea nevinovăţiei, pe mijlocul cărărilor neprihănirii,

På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

ca să dau o adevărată moştenire celor ce mă iubesc, şi să le umplu visteriile.

derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

Domnul m'a făcut cea dintîi dintre lucrările Lui, înaintea celor mai vechi lucrări ale Lui.

Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

Eu am fost aşezată din vecinicie, înainte de orice început, înainte de a fi pămîntul.

Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

Am fost născută cînd încă nu erau adîncuri, nici izvoare încărcate cu ape;

Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

am fost născută înainte de întărirea munţilor, înainte de a fi dealurile,

Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

cînd nu era încă nici pămîntul, nici cîmpiile, nici cea dintîi fărîmă din pulberea lumii.

før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

Cînd a întocmit Domnul cerurile, eu eram de faţă; cînd a tras o zare pe faţa adîncului,

Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

cînd a pironit norii sus, şi cînd au ţîşnit cu putere izvoarele adîncului,

Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

cînd a pus un hotar mării, ca apele să nu treacă peste porunca Lui, cînd a pus temeliile pămîntului,

da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

eu eram meşterul Lui, la lucru lîngă el, şi în toate zilele eram desfătarea Lui, jucînd neîncetat înaintea Lui,

da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

jucînd pe rotocolul pămîntului Său, şi găsindu-mi plăcerea în fiii oamenilor.

jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

Şi acum, fiilor, ascultaţi-mă, căci ferice de ceice păzesc căile mele!

Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

Ascultaţi învăţătura, ca să vă faceţi înţelepţi, şi nu lepădaţi sfatul meu.

Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

Ferice de omul care m'ascultă, care veghează zilnic la porţile mele, şi păzeşte pragul uşii mele.

Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

Căci celce mă găseşte, găseşte viaţa, şi capătă bunăvoinţa Domnului.

For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

Dar celce păcătuieşte împotriva mea îşi vatămă sufletul său; toţi ceice mă urăsc pe mine, iubesc moartea.

Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.