Job 36

Og Elihu blev ved og sa:

Elihu konuşmasına şöyle devam etti:

Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.

“Biraz bekle, sana açıklayayım, Çünkü Tanrı için söylenecek daha çok söz var.

Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.

Bilgimi geniş kaynaklardan toplayacağım, Yaratıcıma hak vereceğim.

For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.

Kuşkusuz söylediğim hiçbir şey yalan değil, Karşında bilgide yetkin biri var.

Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.

“Tanrı güçlüdür, ama kimseyi hor görmez, Güçlü ve amacında kararlı.

Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.

Kötüleri yaşatmaz, Ezilenin hakkını verir.

Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.

Gözlerini doğru kişiden ayırmaz, Onu krallarla birlikte tahta oturtur, Sonsuza dek yükseltir.

Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,

Ama insanlar zincire vurulur, Baskı altında tutulurlarsa,

så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,

Onlara yaptıklarını, Gurura kapılıp isyan ettiklerini bildirir.

og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.

Öğüdünü dinletir, Kötülükten dönmelerini buyurur.

Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.

Eğer dinler ve O’na kulluk ederlerse, Kalan günlerini bolluk, Yıllarını rahatlık içinde geçirirler.

Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.

Ama dinlemezlerse ölür, Ders almadan yok olurlar.

Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.

“Tanrısızlar öfkelerini içlerinde gizler, Kendilerini bağladığında Tanrı’dan yardım istemezler.

De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.

Genç yaşta ölüp giderler, Yaşamları putperest tapınaklarında fuhşu iş edinmiş erkekler arasında sona erer.

Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.

Ama Tanrı acı çekenleri acı çektikleri için kurtarır, Düşkünlere kendini dinletir.

Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.

“Evet, seni sıkıntıdan çeker çıkarırdı; Darlığın olmadığı geniş bir yere, Zengin yiyeceklerle bezenmiş bir sofraya.

Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.

Oysa şimdi kötülerin hak ettiği cezayı çekiyorsun, Yargı ve adalet yakalamış seni.

La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!

Dikkat et, para seni baştan çıkarmasın, Büyük bir rüşvet seni saptırmasın.

Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?

Zenginliğin ya da bütün gücün yeter mi Sıkıntı çekmeni önlemeye?

Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!

Halkların yeryüzünden Yok edildiği geceyi özleme.

Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.

Dikkat et, kötülüğe dönme, Çünkü sen onu düşkünlüğe yeğledin.

Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?

“İşte Tanrı gücüyle yükselir, O’nun gibi öğretmen var mı?

Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?

Kim O’na ne yapması gerektiğini söyleyebilir? Kim O’na, ‘Haksızlık ettin’ diyebilir?

Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!

O’nun işlerini yüceltmelisin, anımsa bunu, İnsanların ezgilerle övdüğü işlerini.

All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.

Bütün insanlar bunları görmüştür, Herkes onları uzaktan izler.

Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;

Evet, Tanrı öyle büyüktür ki, O’nu anlayamayız, Varlığının süresi hesaplanamaz.

han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;

“Su damlalarını yukarı çeker, Buharından yağmur damlatır.

fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.

Bulutlar nemini döker, İnsanların üzerine bol yağmur yağdırır.

Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?

Bulutları nasıl yaydığını, Göksel konutundan nasıl gürlediğini kim anlayabilir?

Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.

Şimşekleri çevresine nasıl yaydığına, Denizin dibine dek nasıl ulaştırdığına bakın.

For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.

Tanrı halkları böyle yönetir, Bol yiyecek sağlar.

Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.

Şimşeği elleriyle tutar, Hedefine vurmasını buyurur.

Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.

O’nun gürleyişi fırtınayı haber verir, Sığırlar bile fırtına kopacağını bildirir.