Job 37

Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

“Yüreğim titrer buna, Yerinden oynar.

Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

Dinleyin, gürleyen sesini dinleyin, Ağzından çıkan sesi!

Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

Şimşeğini göğün altındaki her yere, Yeryüzünün dört bucağına salar.

Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

Ardından bir ses gümbürder, Görkemli sesiyle gürler. Sesi duyulunca şimşekleri alıkoymaz.

Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

Tanrı’nın sesi şaşılacak biçimde gürler, O, anlayışımızın ötesinde büyük işler yapar.

Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

Çünkü kara, ‘Yere düş’ der, Sağanağa, ‘Bütün şiddetinle boşal.’

Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.

Yarattığı bütün insanlar ne yaptığını bilsin diye, Herkese işini bıraktırır.

Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

Hayvanlar kovuklarına girer, İnlerinde otururlar.

Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

Kasırga yuvasından kopar, Soğuk saçılan rüzgarlardan.

Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

Tanrı’nın soluğu suları dondurur, Geniş sular buz tutar.

Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

Bulutlara nem yükler, Şimşeğini her yana yayar.

og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

Yeryüzünde ne buyurursa yapmak üzere Bulutlar O’nun istediği yönde döner durur.

enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

Ya insanları cezalandırmak Ya da yeryüzünü sulayıp sevgisini göstermek için Yağmur gönderir.

Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

“Dinle, Eyüp, Dur da düşün Tanrı’nın şaşılası işlerini.

Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

Tanrı’nın bulutları nasıl düzenlediğini, Şimşeğini nasıl çaktırdığını biliyor musun?

Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

Bulutların dengesini, Bilgisi kusursuz olanın şaşılası işlerini biliyor musun?

du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

Dünyanın soluğu kesildiğinde Güneyin kavurucu rüzgarı altında Giysilerin seni terletmez mi?

Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

Dökme tunç bir ayna kadar sert olan gökkubbeyi O’nunla birlikte yayabilir misin?

Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

“O’na ne söyleyeceğimizi öğret bize, Çünkü karanlık yüzünden sözümüze düzen veremiyoruz.

Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

Konuşmak istediğim O’na söylenebilir mi? Kimse yutulmak ister mi?

Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

Rüzgar geçip göğü temizlediğinde Gökte parıldayan ışığa kimse bakamaz.

Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

Altın parıltısı geliyor kuzeyden, Tanrı korkunç görkeme bürünmüş.

Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

Her Şeye Gücü Yeten’e biz ulaşamayız. Gücü yücedir, Adaleti ve eşsiz doğruluğuyla kimseyi ezmez.

Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.

Bu yüzden insanlar O’na saygı duyar, Çünkü O, bilgeleri dikkate almaz.”