Job 34

Og Elihu tok atter til orde og sa:

Elihu konuşmasına şöyle devam etti:

Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

“Ey bilgeler, sözlerimi dinleyin, Kulak verin bana, ey bilgi sahipleri.

Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

Çünkü damak nasıl yemeği tadarsa, Kulak da sözleri sınar.

La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

Gelin, doğruyu seçelim, İyiyi birlikte öğrenelim.

Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

“Çünkü Eyüp, ‘Ben suçsuzum’ diyor, ‘Tanrı hakkımı elimden aldı.

tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

Haklı olduğum halde yalancı sayılıyorum, Suçsuz olduğum halde okunla yaraladın beni.’

Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann

Eyüp gibisi var mı? Alayı su gibi içiyor!

og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

Kötülük yapanlarla dostluk edip geziyor, Kötülerle aynı yolda yürüyor.

For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

Çünkü, ‘Tanrı’yı hoşnut etmeye çalışmak İnsana yarar getirmez’ diyor.

Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

“Bu yüzden, ey sağduyulu insanlar, beni dinleyin! Tanrı kötülük yapar mı, Her Şeye Gücü Yeten haksızlık eder mi? Asla!

Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

[] Çünkü O herkese yaptığının karşılığını öder, Hak ettiğini başına getirir.

Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

Tanrı kesinlikle kötülük etmez, Her Şeye Gücü Yeten adaleti saptırmaz.

Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

Kim yeryüzünü O’na emanet etti? Kim O’nu bütün dünyanın başına atadı?

Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

Eğer niyet eder de Ruhunu ve soluğunu geri çekerse,

da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

Bütün insanlık bir anda yok olur, İnsan yine toprağa döner.

Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

“Aklın varsa dinle, Kulak ver sözlerime.

Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

Adaletten nefret eden hiç hüküm sürebilir mi? Adil ve güçlü olanı suçlayacak mısın?

Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

Krallara, ‘Değersizsiniz’, Soylulara, ‘Kötüsünüz’ diyen,

Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

Önderlere ayrıcalık tanımayan, Zengini yoksuldan çok önemsemeyen O değil mi? Çünkü hepsi O’nun ellerinin işidir.

I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

Gece yarısı bir anda ölürler, Herkes sarsılır, ölüp gider, Güçlüler de insan eli değmeden alınıp götürülür.

For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

“Tanrı’nın gözleri insanların yolundan ayrılmaz, Attıkları her adımı görür.

det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

Kötülük yapanların gizlenebileceği Ne karanlık bir yer vardır, ne de ölüm gölgesi.

Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

Yargılanmak için önüne gelsinler diye, Tanrı insanları sorgulamaya pek gerek duymaz.

Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

Araştırmadan güçlü insanları kırar, Onların yerine başkalarını diker.

Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

Çünkü ne yaptıklarını bilir, Gece onları deviriverir, ezilirler.

Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

Herkesin gözü önünde Kötülükleri yüzünden onları cezalandırır;

for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

Artık O’nun ardından gitmedikleri, Yollarının hiçbirini dikkate almadıkları için.

forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

Yoksulun feryadını O’na duyurdular; Düşkünlerin feryadını işitti.

Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

Ama Tanrı sessiz kalırsa kim O’nu suçlayabilir? Yüzünü gizlerse kim O’nu görebilir? Bir ulusa karşı da bir insana karşı da O hep aynıdır,

forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

Tanrısız insan krallık etmesin, Halka tuzak kurmasın diye.

For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

“Kimse Tanrı’ya, ‘Suçluyum, artık kötülük yapmayacağım’ dedi mi,

det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

‘Göremediğimi sen bana öğret, Haksızlık ettimse, bir daha etmem?’

Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.

O’nu reddettiğin halde, Senin keyfince mi seni ödüllendirmeli? Çünkü karar verecek olan sensin, ben değil, Öyleyse anlat bana bildiğini.

Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

“Sağduyulu insanlar, Beni dinleyen bilgeler diyecekler ki,

Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

‘Eyüp bilgisizce konuşuyor, Sözlerinin değeri yok.’

Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

Kötü biri gibi yanıtladığı için Keşke Eyüp’ün sınanması sonsuza dek sürse!

For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.

Çünkü günahına isyan da ekliyor, Önümüzde alay edercesine el çırpıyor, Tanrı’ya karşı konuştukça konuşuyor.”