Job 33

Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
“Ama şimdi lütfen sözümü dinle, Eyüp, Söyleyeceğim her şeye kulak ver.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Ağzımı açtım açacağım, Söyleyeceklerim dilimin ucunda.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
Sözlerim temiz bir yürekten çıkıyor, Dudaklarım bildiklerini içtenlikle söylüyor.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
Beni Tanrı’nın Ruhu yarattı, Her Şeye Gücü Yeten’in soluğu yaşam veriyor bana.
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
Elinden gelirse beni yanıtla, Kendini hazırla, karşımda dur.
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Tanrı’nın önünde ben de tıpkı senin gibiyim, Ben de balçıktan yaratıldım.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Onun için dehşetim seni yıldırmasın, Baskım sana ağır gelmesin.
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
“Sesin hâlâ kulaklarımda, Şöyle demiştin:
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
‘Ben kusursuz ve günahsızım, Temiz ve suçsuzum.
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
Yine de Tanrı bana karşı bahane arıyor, Beni düşman görüyor.
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
Ayaklarımı tomruğa vuruyor, Yollarımı gözetliyor.’
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
“Ama sana şunu söyleyeyim, Bu konuda haksızsın. Çünkü Tanrı insandan büyüktür.
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
İnsanın hiçbir sözünü yanıtlamıyor diye Niçin O’nunla çekişiyorsun?
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
Çünkü insan anlamasa da, Tanrı şu ya da bu yolla konuşur.
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
Rüyada, geceleyin görümde, İnsanları ağır uyku basınca, Yatakta yatarlarken,
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
Kulaklarına konuşur, Uyarısıyla onları korkutur;
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
Onları yaptıkları kötülükten döndürmek, Gururdan uzak tutmak,
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
Canlarını çukurdan, Hayatlarını ölümden kurtarmak için.
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
İnsan yatağında acılarla, Kemiklerinde dinmez sızılarla yola getirilir.
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
Öyle ki, içi yemek kaldırmaz, En lezzetli yiyecekten tiksinir.
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
Eti erir, görünmez olur, Gözükmeyen kemikleri ortaya çıkar.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
Canı çukura, Hayatı ölüm meleklerine yaklaşır.
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
“Yine de insana doğruyu bildirmek için Yanında bir melek, bin melekten biri Arabulucu olarak bulunursa,
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
Ona lütfeder de, ‘Onu ölüm çukuruna inmekten kurtar, Ben fidyeyi buldum’ derse,
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
Eti çocuk eti gibi yenilenir, Gençlik günlerine döner.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
Dua ettiğinde Tanrı ondan hoşnut kalır, O da Tanrı’nın yüzünü görüp sevinir. Tanrı onun durumunu düzeltir.
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
Sonra insanların önünde türkü çağırır: ‘Günah işleyip doğru yoldan saptım, Ama Tanrı hak ettiğim cezayı vermedi bana,
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
Canımı çukura inmekten O kurtardı, Işığı görmek için yaşayacağım.’
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
“İşte, insanın canını çukurdan çıkarmak, Onu yaşam ışığıyla aydınlatmak için Tanrı bütün bunları iki kez, Hatta üç kez yapar.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
“İşte, insanın canını çukurdan çıkarmak, Onu yaşam ışığıyla aydınlatmak için Tanrı bütün bunları iki kez, Hatta üç kez yapar.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
“İyi dinle, Eyüp, kulak ver, Sen sus, ben konuşacağım.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
Söyleyeceğin bir şey varsa söyle, Çünkü seni haklı çıkarmak isterim.
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
Yoksa, beni dinle, Sus da sana bilgelik öğreteyim.”