Psalms 69

Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David.
Al Músico principal: sobre Sosannim: Salmo de David. SÁLVAME, oh Dios, Porque las aguas han entrado hasta el alma.
Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Estoy hundido en cieno profundo, donde no hay pie: He venido á abismos de aguas, y la corriente me ha anegado.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
Cansado estoy de llamar; mi garganta se ha enronquecido; Han desfallecido mis ojos esperando á mi Dios.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Hanse aumentado más que los cabellos de mi cabeza los que me aborrecen sin causa; Hanse fortalecido mis enemigos, los que me destruyen sin por qué: He venido pues á pagar lo que no he tomado.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Dios, tú sabes mi locura; Y mis delitos no te son ocultos.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
No sean avergonzados por mi causa los que te esperan, oh Señor JEHOVÁ de los ejércitos; No sean confusos por mí los que te buscan, oh Dios de Israel.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Porque por amor de ti he sufrido afrenta; Confusión ha cubierto mi rostro.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
He sido extrañado de mis hermanos, Y extraño á los hijos de mi madre.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Porque me consumió el celo de tu casa; Y los denuestos de los que te vituperaban, cayeron sobre mí.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Y lloré afligiendo con ayuno mi alma; Y esto me ha sido por afrenta.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
Puse además saco por mi vestido; Y vine á serles por proverbio.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
Hablaban contra mí los que se sentaban á la puerta, Y me zaherían en las canciones de los bebederos de sidra.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Empero yo enderezaba mi oración á ti, oh JEHOVÁ, al tiempo de tu buena voluntad: Oh Dios, por la multitud de tu misericordia, Por la verdad de tu salud, óyeme.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Sácame del lodo, y no sea yo sumergido: Sea yo libertado de los que me aborrecen, y del profundo de las aguas.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
No me anegue el ímpetu de las aguas, Ni me suerba la hondura, Ni el pozo cierre sobre mí su boca.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Óyeme, JEHOVÁ, porque apacible es tu misericordia; Mírame conforme á la multitud de tus miseraciones.
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Y no escondas tu rostro de tu siervo; Porque estoy angustiado; apresúrate, óyeme.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Acércate á mi alma, redímela: Líbrame á causa de mis enemigos.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Tú sabes mi afrenta, y mi confusión, y mi oprobio: Delante de ti están todos mis enemigos.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
La afrenta ha quebrantado mi corazón, y estoy acongojado: Y esperé quien se compadeciese de mí, y no lo hubo: Y consoladores, y ninguno hallé.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Pusiéronme además hiel por comida, Y en mi sed me dieron á beber vinagre.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Sea su mesa delante de ellos por lazo, Y lo que es para bien por tropiezo.
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Sean oscurecidos sus ojos para ver, Y haz siempre titubear sus lomos.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Derrama sobre ellos tu ira, Y el furor de tu enojo los alcance.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Sea su palacio asolado: En sus tiendas no haya morador.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Porque persiguieron al que tú heriste; Y cuentan del dolor de los que tú llagaste.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
Pon maldad sobre su maldad, Y no entren en tu justicia.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Sean raídos del libro de los vivientes, Y no sean escritos con los justos.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Y yo afligido y dolorido, Tu salud, oh Dios, me defenderá.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Alabaré yo el nombre de Dios con cántico, Ensalzarélo con alabanza.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Y agradará á JEHOVÁ más que sacrificio de buey, Ó becerro que echa cuernos y uñas.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
Veránlo los humildes, y se gozarán; Buscad á Dios, y vivirá vuestro corazón.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
Porque JEHOVÁ oye á los menesterosos, Y no menosprecia á sus prisioneros.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
Alábenlo los cielos y la tierra, Los mares, y todo lo que se mueve en ellos.
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Porque Dios guardará á Sión, y reedificará las ciudades de Judá; Y habitarán allí, y la poseerán.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem, og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
Y la simiente de sus siervos la heredará, Y los que aman su nombre habitarán en ella.