Job 15

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

Allora Elifaz di Teman rispose e disse:

Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?

"Il savio risponde egli con vana scienza? si gonfia egli il petto di vento?

Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?

Si difende egli con ciarle inutili e con parole che non giovan nulla?

Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;

Tu, poi, distruggi il timor di Dio, menomi il rispetto religioso che gli è dovuto.

for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.

La tua iniquità ti detta le parole, e adoperi il linguaggio degli astuti.

Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.

Non io, la tua bocca stessa ti condanna; le tue labbra stesse depongono contro a te.

Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?

Sei tu il primo uomo che nacque? Fosti tu formato prima de’ monti?

Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?

Hai tu sentito quel che s’è detto nel Consiglio di Dio? Hai tu fatto incetta della sapienza per te solo?

Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?

Che sai tu che noi non sappiamo? Che conoscenza hai tu che non sia pur nostra?

Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.

Ci son fra noi degli uomini canuti ed anche de’ vecchi più attempati di tuo padre.

Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?

Fai tu sì poco caso delle consolazioni di Dio e delle dolci parole che t’abbiam rivolte?

Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -

Dove ti trascina il cuore, e che voglion dire codeste torve occhiate?

siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

Come! tu volgi la tua collera contro Dio, e ti lasci uscir di bocca tali parole?

Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

Che è mai l’uomo per esser puro, il nato di donna per esser giusto?

Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,

Ecco, Iddio non si fida nemmeno de’ suoi santi, i cieli non son puri agli occhi suoi;

langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.

quanto meno quest’essere abominevole e corrotto, l’uomo, che tracanna l’iniquità come l’acqua!

Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,

Io voglio ammaestrarti; porgimi ascolto, e ti racconterò quello che ho visto,

det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,

quello che i Savi hanno riferito senza nulla celare di quel che sapean dai padri,

til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.

ai quali soli è stato dato il paese; e in mezzo ai quali non è passato lo straniero.

En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.

L’empio è tormentato tutti i suoi giorni, e pochi son gli anni riservati al prepotente.

Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

Sempre ha negli orecchi rumori spaventosi, e in piena pace gli piomba addosso il distruttore.

Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.

Non ha speranza d’uscir dalle tenebre, e si sente destinato alla spada.

Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .

Va errando in cerca di pane; dove trovarne? ei sa che a lui dappresso è pronto il giorno tenebroso.

Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,

La distretta e l’angoscia lo riempion di paura, l’assalgono a guisa di re pronto alla pugna,

fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,

perché ha steso la mano contro Dio, ha sfidato l’Onnipotente,

stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,

gli s’è slanciato audacemente contro, sotto il folto de’ suoi scudi convessi.

fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend

Avea la faccia coperta di grasso, i fianchi carichi di pinguedine;

og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.

s’era stabilito in città distrutte, in case disabitate, destinate a diventar mucchi di sassi.

Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

Ei non s’arricchirà, la sua fortuna non sarà stabile; né le sue possessioni si stenderanno sulla terra.

Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.

Non potrà liberarsi dalle tenebre, il vento infocato farà seccare i suoi rampolli, e sarà portato via dal soffio della bocca di Dio.

Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.

Non confidi nella vanità; è un’illusione; poiché avrà la vanità per ricompensa.

Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.

La sua fine verrà prima del tempo, e i suoi rami non rinverdiranno più.

Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;

Sarà come vigna da cui si strappi l’uva ancor acerba, come l’ulivo da cui si scuota il fiore;

for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.

poiché sterile è la famiglia del profano, e il fuoco divora le tende ov’entrano presenti.

De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.

L’empio concepisce malizia, e partorisce rovina; ei si prepara in seno il disinganno".