Proverbs 10

Salomos ordsprog. # En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.

Mudar sin veseli oca, a lud je sin žalost majci svojoj.

Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.

Ne koristi krivo stečeno blago, dok pravednost izbavlja od smrti.

Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.

Ne dopušta Jahve da gladuje duša pravednika, ali odbija pohlepu opakih.

Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.

Lijena ruka osiromašuje čovjeka, a marljiva ga obogaćuje.

En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.

Tko sabira ljeti, razuman je sin, a tko hrče o žetvi, navlači sramotu.

Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

Blagoslovi su nad glavom pravedniku, a usta opakih kriju nasilje.

Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.

Pravednikov je spomen blagoslovljen, a opakom se ime proklinje.

Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.

Tko je mudra srca, prima zapovijedi, dok brbljava luda propada.

Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.

Tko nedužno živi, hodi bez straha, a tko ide krivim putovima, poznat će se.

Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.

Tko žmirka okom, zadaje tugu, a tko ludo zbori, propada.

Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

Pravednikova su usta izvor života, a opakomu usta kriju nasilje.

Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

Mržnja izaziva svađu, a ljubav pokriva sve pogreške.

På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.

Na usnama razumnoga nalazi se mudrost, a batina je za leđa nerazumna čovjeka.

De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.

Mudri kriju znanje, a luđakova su usta blizu propasti.

Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.

Blago je bogatomu tvrdi grad, a ubogima je propast njihovo siromaštvo.

Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.

Pravednik prirađuje za život, a opaki prirađuje za grijeh.

En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.

Tko se naputka drži, na putu je života, a zabluđuje tko se na ukor ne osvrće.

Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.

Lažljive usne kriju mržnju, a tko klevetu širi, bezuman je!

Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.

Obilje riječi ne biva bez grijeha, a tko zauzdava svoj jezik, razuman je.

Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.

Pravednikov je jezik odabrano srebro, a razum opakoga malo vrijedi.

Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.

Pravednikove su usne hrana mnogima, a luđaci umiru s ludosti svoje.

Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.

Gospodnji blagoslov obogaćuje i ne prati ga nikakva muka.

For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.

Bezumniku je radost učiniti sramotno djelo, a razumnu čovjeku biti mudar.

Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.

Čega se opaki boji, ono će ga stići, a pravednička se želja ispunjava.

Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.

Kad oluja prohuja, opakoga nestane, a pravednik ima temelj vječni.

Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.

Kakav je ocat zubima i dim očima, takav je ljenivac onima koji ga šalju.

Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.

Strah Gospodnji umnaža dane, a opakima se prekraćuju godine.

De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.

Pravedničko je ufanje puno radosti, a opakima je nada uprazno.

Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.

Gospodnji je put okrilje bezazlenu, a propast onima koji čine zlo.

De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.

Pravednik se neće nikad pokolebati, a opakih će nestati s lica zemlje.

Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.

Pravednikova usta rađaju mudrošću, a opak jezik čupa se s korijenom.

Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.

Pravednikove usne znaju što je milo, dok usta opakih poznaju zloću.