Proverbs 8

La sapienza non grida ella? e l’intelligenza non fa ella udire la sua voce?

Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

Ella sta in piè al sommo dei luoghi elevati, sulla strada, ai crocicchi;

Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

grida presso le porte, all’ingresso della città, nei viali che menano alle porte:

ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

"Chiamo voi, o uomini principali, e la mia voce si rivolge ai figli del popolo.

Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

Imparate, o semplici, l’accorgimento, e voi, stolti, diventate intelligenti di cuore!

Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

Ascoltate, perché dirò cose eccellenti, e le mie labbra s’apriranno a insegnar cose rette.

Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

Poiché la mia bocca esprime il vero, e le mie labbra abominano l’empietà.

min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

Tutte le parole della mia bocca son conformi a giustizia, non v’è nulla di torto o di perverso in esse.

Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

Son tutte piane per l’uomo intelligente, e rette per quelli che han trovato la scienza.

De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

Ricevete la mia istruzione anziché l’argento, e la scienza anziché l’oro scelto;

Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

poiché la sapienza val più delle perle, e tutti gli oggetti preziosi non la equivalgono.

For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

Io, la sapienza, sto con l’accorgimento, e trovo la scienza della riflessione.

Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

Il timore dell’Eterno è odiare il male; io odio la superbia, l’arroganza, la via del male e la bocca perversa.

Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

A me appartiene il consiglio e il buon successo; io sono l’intelligenza, a me appartiene la forza.

Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

Per mio mezzo regnano i re, e i principi decretano ciò ch’è giusto.

Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

Per mio mezzo governano i capi, i nobili, tutti i giudici della terra.

Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

Io amo quelli che m’amano, e quelli che mi cercano mi trovano.

Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

Con me sono ricchezze e gloria, i beni permanenti e la giustizia.

Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

Il mio frutto e migliore dell’oro fino, e il mio prodotto val più che argento eletto.

Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

Io cammino per la via della giustizia, per i sentieri dell’equità,

På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

per far eredi di beni reali quelli che m’amano, e per riempire i loro tesori.

derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

L’Eterno mi formò al principio de’ suoi atti, prima di fare alcuna delle opere sue, ab antico.

Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

Fui stabilita ab eterno, dal principio, prima che la terra fosse.

Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

Fui generata quando non c’erano ancora abissi, quando ancora non c’erano sorgenti rigurgitanti d’acqua.

Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

Fui generata prima che i monti fossero fondati, prima ch’esistessero le colline,

Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

quand’egli ancora non avea fatto né la terra né i campi né le prime zolle della terra coltivabile.

før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

Quand’egli disponeva i cieli io ero là; quando tracciava un circolo sulla superficie dell’abisso,

Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

quando condensava le nuvole in alto, quando rafforzava le fonti dell’abisso,

Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

quando assegnava al mare il suo limite perché le acque non oltrepassassero il suo cenno, quando poneva i fondamenti della terra,

da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

io ero presso di lui come un artefice, ero del continuo esuberante di gioia, mi rallegravo in ogni tempo nel suo cospetto;

da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

mi rallegravo nella parte abitabile della sua terra, e trovavo la mia gioia tra i figliuoli degli uomini.

jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

Ed ora, figliuoli, ascoltatemi; beati quelli che osservano le mie vie!

Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

Ascoltate l’istruzione, siate savi, e non la rigettate!

Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

Beato l’uomo che m’ascolta, che veglia ogni giorno alle mie porte, che vigila alla soglia della mia casa!

Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

Poiché chi mi trova trova la vita, e ottiene favore dall’Eterno.

For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

Ma chi pecca contro di me, fa torto all’anima sua; tutti quelli che m’odiano, amano la morte".

Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.