Proverbs 11

La bilancia falsa è un abominio per l’Eterno, ma il peso giusto gli è grato.

Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.

Venuta la superbia, viene anche l’ignominia; ma la sapienza è con gli umili.

Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.

L’integrità degli uomini retti li guida, ma la perversità dei perfidi è la loro rovina.

De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.

Le ricchezze non servono a nulla nel giorno dell’ira, ma la giustizia salva da morte.

Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.

La giustizia dell’uomo integro gli appiana la via, ma l’empio cade per la sua empietà.

Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.

La giustizia degli uomini retti li libera, ma i perfidi restan presi nella loro propria malizia.

De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.

Quando un empio muore, la sua speranza perisce, e l’aspettazione degl’iniqui e annientata.

Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.

Il giusto è tratto fuor dalla distretta, e l’empio ne prende il posto.

Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.

Con la sua bocca l’ipocrita rovina il suo prossimo, ma i giusti sono liberati dalla loro perspicacia.

Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.

Quando i giusti prosperano, la città gioisce; ma quando periscono gli empi son gridi di giubilo.

Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.

Per la benedizione degli uomini retti la città è esaltata, ma è sovvertita dalla bocca degli empi.

Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.

Chi sprezza il prossimo è privo di senno, ma l’uomo accorto tace.

Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.

Chi va sparlando svela i segreti, ma chi ha lo spirito leale tien celata la cosa.

Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.

Quando manca una savia direzione il popolo cade; nel gran numero de’ consiglieri sta la salvezza.

Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.

Chi si fa mallevadore d’un altro ne soffre danno, ma chi odia la mallevadoria è sicuro.

Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.

La donna graziosa ottiene la gloria, e gli uomini forti ottengon la ricchezza.

En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.

L’uomo benigno fa del bene a se stesso, ma il crudele tortura la sua propria carne.

En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.

L’empio fa un’opera fallace, ma chi semina giustizia ha una ricompensa sicura.

Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.

Così la giustizia mena alla vita, ma chi va dietro al male s’incammina alla morte.

Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.

I perversi di cuore sono un abominio per l’Eterno, ma gl’integri nella loro condotta gli sono graditi.

En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.

No, certo, il malvagio non rimarrà impunito, ma la progenie dei giusti scamperà.

Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.

Una donna bella, ma senza giudizio, è un anello d’oro nel grifo d’un porco.

Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.

Il desiderio dei giusti è il bene soltanto, ma la prospettiva degli empi e l’ira.

De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.

C’è chi spande liberalmente e diventa più ricco, e c’è chi risparmia più del dovere e non fa che impoverire.

Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.

L’anima benefica sarà nell’abbondanza, e chi annaffia sarà egli pure annaffiato.

Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.

Chi detiene il grano è maledetto dal popolo, ma la benedizione è sul capo di chi lo vende.

Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.

Chi procaccia il bene s’attira benevolenza, ma chi cerca il male, male gl’incoglierà.

Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.

Chi confida nelle sue ricchezze cadrà, ma i giusti rinverdiranno a guisa di fronde.

Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.

Chi getta lo scompiglio in casa sua erediterà vento, e lo stolto sarà lo schiavo di chi ha il cuor savio.

Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.

Il frutto del giusto è un albero di vita, e il savio fa conquista d’anime.

Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.

Ecco, il giusto riceve la sua retribuzione sulla terra, quanto più l’empio e il peccatore!

Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!