Proverbs 10

Proverbi di Salomone. Un figliuol savio rallegra suo padre, ma un figliuolo stolto è il cordoglio di sua madre.

Salomos ordsprog. # En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.

I tesori d’empietà non giovano, ma la giustizia libera dalla morte.

Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.

L’Eterno non permette che il giusto soffra la fame, ma respinge insoddisfatta l’avidità degli empi.

Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.

Chi lavora con mano pigra impoverisce, ma la mano dei diligenti fa arricchire.

Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.

Chi raccoglie nella estate è un figliuolo prudente, ma chi dorme durante la raccolta è un figliuolo che fa vergogna.

En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.

Benedizioni vengono sul capo dei giusti, ma la violenza cuopre la bocca degli empi.

Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

La memoria del giusto e in benedizione, ma il nome degli empi marcisce.

Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.

Il savio di cuore accetta i precetti, ma lo stolto di labbra va in precipizio.

Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.

Chi cammina nella integrità cammina sicuro, ma chi va per vie tortuose sarà scoperto.

Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.

Chi ammicca con l’occhio cagiona dolore, e lo stolto di labbra va in precipizio.

Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.

La bocca del giusto è una fonte di vita, ma la bocca degli empi nasconde violenza.

Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

L’odio provoca liti, ma l’amore cuopre ogni fallo.

Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

Sulle labbra dell’uomo intelligente si trova la sapienza, ma il bastone è per il dosso di chi è privo di senno.

På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.

I savi tengono in serbo la scienza, ma la bocca dello stolto e una rovina imminente.

De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.

I beni del ricco sono la sua città forte; la rovina de’ poveri è la loro povertà.

Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.

Il lavoro del giusto serve alla vita, le entrate dell’empio servono al peccato.

Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.

Chi tien conto della correzione, segue il cammino della vita; ma chi non fa caso della riprensione si smarrisce.

En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.

Chi dissimula l’odio ha labbra bugiarde, e chi spande la calunnia è uno stolto.

Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.

Nella moltitudine delle parole non manca la colpa, ma chi frena le sue labbra è prudente.

Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.

La lingua del giusto è argento eletto; il cuore degli empi val poco.

Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.

Le labbra del giusto pascono molti, ma gli stolti muoiono per mancanza di senno.

Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.

Quel che fa ricchi è la benedizione dell’Eterno e il tormento che uno si dà non le aggiunge nulla.

Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.

Commettere un delitto, per lo stolto, è come uno spasso; tale è la sapienza per l’uomo accorto.

For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.

All’empio succede quello che teme, ma ai giusti è concesso quel che desiderano.

Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.

Come procella che passa, l’empio non è più, ma il giusto ha un fondamento eterno.

Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.

Come l’aceto ai denti e il fumo agli occhi, così è il pigro per chi lo manda.

Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.

Il timor dell’Eterno accresce i giorni ma gli anni degli empi saranno accorciati.

Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.

L’aspettazione dei giusti è letizia, ma la speranza degli empi perirà.

De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.

La via dell’Eterno è una fortezza per l’uomo integro, ma una rovina per gli operatori d’iniquità.

Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.

Il giusto non sarà mai smosso, ma gli empi non abiteranno la terra.

De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.

La bocca del giusto sgorga sapienza, ma la lingua perversa sarà soppressa.

Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.

Le labbra del giusto conoscono ciò che è grato, ma la bocca degli empi e piena di perversità.

Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.