Proverbs 12

Chi ama la correzione ama la scienza, ma chi odia la riprensione è uno stupido.

Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.

L’uomo buono ottiene il favore dell’Eterno, ma l’Eterno condanna l’uomo pien di malizia.

Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.

L’uomo non diventa stabile con l’empietà, ma la radice dei giusti non sarà mai smossa.

Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.

La donna virtuosa è la corona del marito, ma quella che fa vergogna gli è un tarlo nell’ossa.

En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.

I pensieri dei giusti sono equità, ma i disegni degli empi son frode.

De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.

Le parole degli empi insidiano la vita, ma la bocca degli uomini retti procura liberazione.

De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.

Gli empi, una volta rovesciati, non sono più, ma la casa dei giusti rimane in piedi.

De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.

L’uomo è lodato in proporzione del suo senno, ma chi ha il cuore pervertito sarà sprezzato.

En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.

E’ meglio essere in umile stato ed avere un servo, che fare il borioso e mancar di pane.

Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.

Il giusto ha cura della vita del suo bestiame, ma le viscere degli empi sono crudeli.

Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.

Chi coltiva la sua terra avrà pane da saziarsi, ma chi va dietro ai fannulloni e privo di senno.

Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.

L’empio agogna la preda de’ malvagi, ma la radice dei giusti porta il suo frutto.

Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.

Nel peccato delle labbra sta un’insidia funesta, ma il giusto uscirà dalla distretta.

I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.

Per il frutto della sua bocca l’uomo è saziato di beni, e ad ognuno è reso secondo l’opera delle sue mani.

Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.

La via dello stolto è diritta agli occhi suoi, ma chi ascolta i consigli è savio.

Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.

Lo stolto lascia scorger subito il suo cruccio, ma chi dissimula un affronto è uomo accorto.

Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.

Chi dice la verità proclama ciò ch’è giusto, ma il falso testimonio parla con inganno.

Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.

C’è chi, parlando inconsultamente trafigge come spada, ma la lingua de’ savi reca guarigione.

Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.

Il labbro veridico è stabile in perpetuo, ma la lingua bugiarda non dura che un istante.

Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.

L’inganno è nel cuore di chi macchina il male, ma per chi nutre propositi di pace v’è gioia.

Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.

Nessun male incoglie al giusto, ma gli empi son pieni di guai.

Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.

Le labbra bugiarde sono un abominio per l’Eterno, ma quelli che agiscono con sincerità gli sono graditi.

Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.

L’uomo accorto nasconde quello che sa, ma il cuor degli stolti proclama la loro follia.

Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.

La mano dei diligenti dominerà, ma la pigra sarà tributaria.

Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.

Il cordoglio ch’è nel cuore dell’uomo l’abbatte, ma la parola buona lo rallegra.

Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.

Il giusto indica la strada al suo compagno, ma la via degli empi li fa smarrire.

Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.

Il pigro non arrostisce la sua caccia, ma la solerzia è per l’uomo un tesoro prezioso.

Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.

Nel sentiero della giustizia sta la vita, e nella via ch’essa traccia non v’è morte.

På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.