Luke 23

ויקם כל קהלם ויוליכהו אל פילטוס׃
Og hele Mængden stod op og førte ham for Pilatus.
ויחלו לדבר עליו שטנה לאמר את זה מצאנו מסית את העם ומנע אתו מתת מס אל הקיסר באמרו כי הוא מלך המשיח׃
Og de begyndte at anklage ham og sagde: "Vi have fundet, at denne vildleder vort Folk og forbyder at give Kejseren Skat og siger om sig selv at han er Kristus, en Konge."
וישאלהו פילטוס לאמר האתה הוא מלך היהודים ויען אתו ויאמר אתה אמרת׃
Men Pilatus spurgte ham og sagde: "Er du Jødernes Konge?" Og han svarede og sagde til ham: "Du siger det."
ויאמר פילטוס אל ראשי הכהנים ואל המון העם לא מצאתי דבר אשם באיש הזה׃
Men Pilatus sagde til Ypperstepræsterne og til Skarerne: "Jeg finder ingen Skyld hos dette Menneske."
והם התאמצו לדבר מדיח הוא את העם בלמדו בכל יהודה החל מן הגליל ועד הנה׃
Men de bleve ivrigere og sagde: "Han oprører Folket, idet han lærer over hele Judæa fra Galilæa af, hvor han begyndte, og lige hertil."
ויהי כשמע פילטוס את שם הגליל וישאל אם הוא איש גלילי׃
Men da Pilatus hørte om Galilæa, spurgte han, om Manden var en Galilæer.
וכאשר ידע כי מממשלת הורדוס הוא שלחו אל הורדוס אשר היה גם הוא בירושלים בימים האלה׃
Og da han fik at vide, at han var fra Herodes's Område, sendte han ham til Herodes, som også selv var i Jerusalem i disse Dage.
וישמח הורדוס עד מאד כראותו את ישוע כי מימים רבים אוה לראת אתו על כי שמע את שמעו ויקו לראת אות אשר יעשה׃
Men da Herodes så Jesus, blev han meget glad; thi han havde i lang Tid gerne villet se ham, fordi han hørte om ham, og han håbede at se et Tegn blive gjort af ham.
וירב לשאל אותו והוא לא השיב אתו דבר׃
Og han gjorde ham mange Spørgsmål; men han svarede ham intet.
ויעמדו הכהנים הגדולים והסופרים ויתחזקו לדבר עליו שטנה׃
Men Ypperstepræsterne og de skriftkloge stode og anklagede ham heftigt.
ויבז אתו הורדוס עם צבאותיו ויהתל בו וילבש אותו בגד זהורית וישלחהו אל פילטוס׃
Men da Herodes med sine Krigsfolk havde hånet og spottet ham, kastede han et prægtigt Klædebon om ham og sendte ham til Pilatus igen.
ביום ההוא נהיו פילטוס והורדוס לאהבים יחדו כי מלפנים איבה היתה בינתם׃
På den Dag bleve Herodes og Pilatus Venner med hinanden; thi de vare før i Fjendskab med hinanden.
ויקרא פילטוס את ראשי הכהנים ואת השרים ואת העם׃
Men Pilatus sammenkaldte Ypperstepræsterne og Rådsherrerne og Folket
ויאמר אליהם הבאתם לפני את האיש הזה כמסית את העם והנה אני חקרתיו לעיניכם ולא מצאתי באיש הזה אשמת מאומה מן הדברים אשר אתם טוענים עליו׃
og sagde til dem: "I have ført dette Menneske til mig som en, der forfører Folket til Frafald; og se. jeg har forhørt ham i eders Påhør og har ingen Skyld fundet hos dette Menneske i det, som I anklage ham for,
וגם הורדוס לא מצא כי שלחתי אתכם אליו והנה אין בו חטא משפט מות׃
og Herodes ikke heller, thi han sendte ham tilbage fil os; og se, han har intet gjort som han er skyldig at dø for.
על כן איסרנו ואפטרנו׃
Derfor vil jeg revse ham og lade ham løs."
ועליו היה לפטר להם איש אחד בימי החג׃
(Men han var nødt til at løslade dem een på Højtiden.)
ויצעקו כל המונם ויאמרו הסר את זה ופטר לנו את בר אבא׃
Men de råbte alle sammen og sagde: "Bort med ham, men løslad os Barabbas!"
והוא היה משלך בית האסורים על דבר מרד אשר נהיה בעיר ועל דבר רצח׃
Denne var kastet i Fængsel for et Oprør, som var sket i Staden, og for Mord.
ויסף פילטוס לשאת קולו כי חפץ לפטר את ישוע׃
Og atter talte Pilatus til dem, da han gerne vilde løslade Jesus.
והמה צעקו אליו לאמר הצלב אותו הצלב׃
Men de råbte til ham og sagde: "Korsfæst, korsfæst ham!
ויאמר אליהם פעם שלישית מה אפוא עשה זה רעה כל אשמת מות לא מצאתי בו על כן איסרנו ואפטרנו׃
Men han sagde tredje Gang til dem: "Hvad ondt har da denne gjort Jeg har ingen Dødsskyld fundet hos ham; derfor vil jeg revse ham og lade ham løs."
ויפצרו בו בקול גדול ויבקשו כי יצלב ויחזק קולם וקול הכהנים הגדולים׃
Men de trængte på med stærke Råb og forlangte, at han skulde korsfæstes; og deres Råb fik Overhånd.
ויגזר פילטוס כי תעשה בקשתם׃
Og Pilatus dømte, at deres Forlangende skulde opfyldes;
ויפטר להם את המשלך בית האסורים על דבר מרד ורצח את אשר שאלו ואת ישוע מסר לרצונם׃
og han løslod den, de forlangte, som var kastet i Fængsel for Oprør og Mord; men Jesus overgav han til deres Villie.
וכאשר הוליכהו משם ויחזיקו באיש אחד הבא מן השדה ושמו שמעון איש קוריני וישימו עליו את הצלב לשאת אחרי ישוע׃
Og da de førte ham bort, toge de fat på en vis Simon fra Kyrene, som kom fra Marken, og lagde Korset på ham, for at han skulde bære det bag efter Jesus.
וילכו אחריו המון עם רב והמון נשים והנה ספדות ומקוננות עליו׃
Men der fulgte ham en stor Hob af Folket, og af Kvinder, som jamrede og græd over ham.
ויפן ישוע ויאמר אליהן בנות ירושלים אל תבכינה עלי כי אם על נפשכן בכינה ועל בניכן׃
Men Jesus vendte sig om til dem og sagde: "I Jerusalems Døtre! græder ikke over mig, men græder over eder selv og over eders Børn!
כי הנה ימים באים ואמרו אשרי העקרות ואשרי המעים אשר לא ילדו והשדים אשר לא היניקו׃
Thi se, der kommer Dage, da man skal sige: Salige ere de ufrugtbare og de Liv, som ikke fødte, og de Bryster, som ikke gave Die.
אז יחלו לאמר אל ההרים נפלו עלינו ואל הגבעות כסונו׃
Da skulle de begynde at sige til Bjergene: Falder over os! og til Højene: Skjuler os!
כי אם יעשו כזאת בעץ הלח מה יעשה ביבש׃
Thi gør man dette ved det grønne Træ, hvad vil da ske med det tørre?"
וגם שנים אחרים אנשי בליעל מוצאים אתו למות׃
Men der blev også to andre Misdædere førte ud for at henrettes med ham.
ויהי כאשר באו אל המקום הנקרא גלגלתא ויצלבו אתו שם ואת אנשי הבליעל זה לימינו וזה לשמאלו׃
Og da de vare komne til det Sted, som kaldes "Hovedskal", korsfæstede de ham der, og Misdæderne, den ene ved hans højre, og den anden ved hans venstre Side.
ויאמר ישוע אבי סלח להם כי לא ידעו מה הם עשים ויחלקו בגדיו להם ויפילו גורל׃
Men Jesus sagde: "Fader! forlad dem; thi de vide ikke, hvad de gøre." Men de delte hans Klæder imellem sig ved Lodkastning.
והעם עמד שם וראה וילעגו לו השרים לאמר את אחרים הושיע יושע נא את נפשו אם הוא המשיח בחיר האלהים׃
Og Folket stod og så til; men også Rådsherrerne spottede ham og sagde: "Andre har han frelst, lad ham frelse sig selv, dersom han er Guds Kristus, den udvalgte."
ויהתלו בו אנשי הצבא ויגשו ויביאו לו חמץ׃
Men også Stridsmændene spottede ham, idet de trådte til, rakte ham Eddike og sagde:
ויאמרו אם אתה הוא מלך היהודים הושע את נפשך׃
"Dersom du er Jødernes Konge, da frels dig selv!"
וגם מכתב היה ממעל לו בכתב יוני ורומי ועברי זה הוא מלך היהודים׃
Men der var også sat en Overskrift over ham (skreven på Græsk og Latin og Hebraisk): "Denne er Jødernes Konge."
ואחד מאנשי הבליעל התלוים גדפו לאמר הלא אתה המשיח הושע את עצמך ואתנו׃
Men en af de ophængte Misdædere spottede ham og sagde: "Er du ikke Kristus? Frels dig selv og os!"
ויען האחר ויגער בו לאמר האינך ירא את האלהים בהיותך בעצם הענש הזה׃
Men den anden svarede og irettesatte ham og sagde: "Frygter heller ikke du Gud, da du er under den samme Dom?
והן אנחנו בו כמשפט כי לקחנו כפי מעשינו אבל זה לא עשה מאומה רע׃
Og vi ere det med Rette; thi vi få igen, hvad vore Gerninger have forskyldt; men denne gjorde intet uskikkeligt."
ויאמר אל ישוע זכרני נא אדני בבאך במלכותך׃
Og han sagde: "Jesus! kom mig i Hu, når du kommer i dit Rige!"
ויאמר ישוע אליו אמן אמר אני לך כי היום תהיה עמדי בגן עדן׃
Og han sagde til ham: "Sandelig, siger jeg dig, i Dag skal du være med mig i Paradiset."
ויהי כשעה הששית והנה חשך על כל הארץ עד השעה התשיעית׃
Og det var nu ved den sjette Time, og der blev Mørke over hele Landet indtil den niende Time,
ויחשך השמש ותקרע פרכת ההיכל לשנים קרעים׃
idet Solen formørkedes; og Forhænget i Templet splittedes midt over.
ויקרא ישוע בקול גדול ויאמר אבי בידך אפקיד רוחי ובאמרו זאת נפח נפשו׃
Og Jesus råbte med høj Røst og sagde: "Fader! i dine Hænder befaler jeg min Ånd;" og da han havde sagt det, udåndede han.
וירא שר המאה את אשר נהיתה ויתן כבוד לאלהים לאמר אכן האיש הזה צדיק היה׃
Men da Høvedsmanden så det, som skete, gav han Gud Æren og sagde: "I Sandhed, dette Menneske var retfærdigt."
וכל המון העם אשר התאספו יחד למראה הזה בהביטם אל כל אשר נעשה תופפו על לבביהם וישובו׃
Og alle Skarerne, som vare komne sammen til dette Skue, sloge sig for Brystet, da de så, hvad der skete, og vendte tilbage.
וכל מידעיו עמדו מרחוק וגם הנשים אשר הלכו אתו מן הגליל ועיניהן ראות את אלה׃
Men alle hans Kyndinge stode langt borte, ligeså de Kvinder, som fulgte med ham fra Galilæa, og så dette.
והנה איש ושמו יוסף והוא מן היעצים איש טוב וצדיק מן הרמתים עיר היהודים׃
Og se, en Mand ved Navn Josef, som var Rådsherre, en god og retfærdig Mand,
אשר לא הסכים לעצתם ולפעלם ומחכה גם הוא למלכות האלהים׃
han havde ikke samtykket i deres Råd og Gerning, han var fra Arimathæa, en jødisk By, og han forventede Guds Rige;
ויגש אל פילטוס וישאל ממנו את גוית ישוע׃
han gik til Pilatus og bad om Jesu Legeme.
ויורד אתה ויכרכה בסדינים וישימה בקבר חצוב בסלע אשר עדן לא הושם בו אדם׃
Og han tog det ned og svøbte det i et fint Linklæde, og han lagde ham i en Grav, som var hugget i en Klippe, hvor endnu ingen nogen Sinde var lagt.
ויום ערב שבת היה והשבת הגיעה׃
Og det var Beredelsesdag, og Sabbaten stundede til.
ותלכנה אחריו מן הנשים אשר באו אתו מן הגליל ותחזינה את הקבר ואת אשר הושם בו גויתו׃
Men Kvinderne, som vare komne med ham fra Galilæa, fulgte efter og så Graven, og hvorledes hans Legeme blev lagt.
ואחרי שובן הכינו סמים ומרקחות ובשבת שבתו כפי המצוה׃
Og de vendte tilbage og beredte vellugtende Urter og Salver; og Sabbaten over holdt de sig stille efter Budet.