Job 27

Job prit de nouveau la parole sous forme sentencieuse et dit:
Job vedblev at fremsætte sit Tankesprog:
Dieu qui me refuse justice est vivant! Le Tout-Puissant qui remplit mon âme d'amertume est vivant!
"Så sandt Gud lever, som satte min Ret til Side, den Almægtige, som gjorde mig mod i Hu:
Aussi longtemps que j'aurai ma respiration, Et que le souffle de Dieu sera dans mes narines,
Så længe jeg drager Ånde og har Guds Ånde i Næsen,
Mes lèvres ne prononceront rien d'injuste, Ma langue ne dira rien de faux.
skal mine Læber ej tale Uret, min Tunge ej fare med Svig!
Loin de moi la pensée de vous donner raison! Jusqu'à mon dernier soupir je défendrai mon innocence;
Langt være det fra mig at give jer Ret; til jeg udånder, opgiver jeg ikke min Uskyld.
Je tiens à me justifier, et je ne faiblirai pas; Mon coeur ne me fait de reproche sur aucun de mes jours.
Jeg hævder min Ret, jeg slipper den ikke, ingen af mine Dage piner mit Sind.
Que mon ennemi soit comme le méchant, Et mon adversaire comme l'impie!
Som den gudløse gå det min Fjende, min Modstander som den lovløse!
Quelle espérance reste-t-il à l'impie, Quand Dieu coupe le fil de sa vie, Quand il lui retire son âme?
Thi hvad er den vanhelliges Håb, når Gud bortskærer og kræver hans Sjæl?
Est-ce que Dieu écoute ses cris, Quand l'angoisse vient l'assaillir?
Hører mon Gud hans Skrig, når Angst kommer over ham?
Fait-il du Tout-Puissant ses délices? Adresse-t-il en tout temps ses prières à Dieu?
Mon han kan fryde sig over den Almægtige, føjer han ham, når han påkalder ham?
Je vous enseignerai les voies de Dieu, Je ne vous cacherai pas les desseins du Tout-Puissant.
Jeg vil lære jer om Guds Hånd, den Almægtiges Tanker dølger jeg ikke;
Mais vous les connaissez, et vous êtes d'accord; Pourquoi donc vous laisser aller à de vaines pensées?
se, selv har I alle set det, hvi har I så tomme Tanker?
Voici la part que Dieu réserve au méchant, L'héritage que le Tout-Puissant destine à l'impie.
Det er den gudløses Lod fra Gud, Arven, som Voldsmænd får fra den Almægtige:
S'il a des fils en grand nombre, c'est pour le glaive, Et ses rejetons manquent de pain;
Vokser hans Sønner, er det for Sværdet, hans Afkom mættes ikke med Brød;
Ceux qui échappent sont enterrés par la peste, Et leurs veuves ne les pleurent pas.
de øvrige bringer Pesten i Graven, deres Enker kan ej holde Klage over dem.
S'il amasse l'argent comme la poussière, S'il entasse les vêtements comme la boue,
Opdynger han Sølv som Støv og samler sig Klæder som Ler
C'est lui qui entasse, mais c'est le juste qui se revêt, C'est l'homme intègre qui a l'argent en partage.
han samler, men den retfærdige klæder sig i dem, og Sølvet arver den skyldfri;
Sa maison est comme celle que bâtit la teigne, Comme la cabane que fait un gardien.
han bygger sit Hus som en Edderkops, som Hytten, en Vogter gør sig;
Il se couche riche, et il meurt dépouillé; Il ouvre les yeux, et tout a disparu.
han lægger sig rig, men for sidste ang, han slår Øjnene op, og er det ej mer;
Les terreurs le surprennent comme des eaux; Un tourbillon l'enlève au milieu de la nuit.
Rædsler når ham som Vande, ved Nat river Stormen ham bort;
Le vent d'orient l'emporte, et il s'en va; Il l'arrache violemment de sa demeure.
løftet af Østenstorm farer han bort, den fejer ham væk fra hans Sted.
Dieu lance sans pitié des traits contre lui, Et le méchant voudrait fuir pour les éviter.
Skånselsløst skyder han på ham, i Hast må han fly fra hans Hånd;
On bat des mains à sa chute, Et on le siffle à son départ.
man klapper i Hænderne mod ham og piber ham bort fra hans Sted!