Psalms 69

Zborovođi. Po napjevu "Ljiljani". Davidov.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David.
Spasi me, Bože: vode mi dođoše do grla!
Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
U duboko blato zapadoh i nemam kamo nogu staviti; u duboku tonem vodu, pokrivaju me valovi.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
Iznemogoh od vikanja, grlo mi je promuklo, oči mi klonuše Boga mog čekajuć'.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Brojniji su od vlasi na glavi mojoj oni koji me mrze nizašto. Tvrđi su od kostiju mojih oni što mi se nepravedno protive: zar mogu vratiti što nisam oteo?
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Bože, ti znadeš bezumnost moju, moji ti grijesi nisu sakriti.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
Nek' se ne postide zbog mene koji se u te uzdaju, Gospode, Jahve nad Vojskama! Neka se ne posrame zbog mene koji traže tebe, Bože Izraelov!
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Jer zbog tebe podnesoh pogrdu, i stid mi pokri lice.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Tuđinac postadoh braći i stranac djeci majke svoje.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Jer me izjela revnost za Dom tvoj i poruge onih koji se rugaju tebi padoše na me.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Dušu sam postom mučio, okrenulo mi se u ruglo.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
Uzeh kostrijet za haljinu, i postah im igračka.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
Koji sjede na vratima protiv mene govore, vinopije mi rugalice poju.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
No tebi se molim, Jahve, u vrijeme milosti, Bože; po velikoj dobroti svojoj ti me usliši po svojoj vjernoj pomoći!
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Izvuci me iz blata da ne potonem, od onih koji me mrze izbavi me - iz voda dubokih.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Nek' me ne pokriju valovi, nek' me ne proguta dubina, nek' bezdan ne zatvori usta nada mnom!
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Usliši me, Jahve, jer je dobrostiva milost tvoja, po velikom milosrđu pogledaj na me!
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
Ne sakrivaj lica pred slugom svojim; jer sam u stisci, usliši me brzo!
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Približi se duši mojoj i spasi je; zbog dušmana mojih oslobodi me!
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Ti mi znadeš porugu, stid i sramotu, pred tvojim su očima svi koji me muče.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Ruganje mi slomilo srce i klonuh; čekao sam da se tko sažali nada mnom, ali ga ne bi; i da me tko utješi, ali ga ne nađoh.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
U jelo mi žuči umiješaše, u mojoj me žeđi octom napojiše.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Nek' im stol bude zamka, a žrtvene gozbe stupica!
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Nek' im potamne oči da ne vide, nek' im bokovi zasvagda oslabe!
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Izlij na njih ljutinu, žar tvoga gnjeva nek' ih zahvati!
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Njihova kuća nek' opusti, u njihovu šatoru nek' nitko ne stanuje!
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Jer su progonili koga ti pokara, bol povećaše onomu koga ti rani.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
Na njihovu krivnju krivnju još dodaj, ne opravdali se pred tobom!
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Nek' budu izbrisani iz knjige živih, među pravednike neka se ne broje!
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
A ja sam jadnik i bolnik - nek' me štiti tvoja pomoć, o Bože!
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Božje ću ime hvaliti popijevkom, hvalit ću ga zahvalnicom.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Bit će to milije Jahvi no bik žrtveni, milije nego junac s papcima i rozima.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
Gledajte, ubogi, i radujte se, nek' vam oživi srce, svima koji Boga tražite.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
Jer siromahe Jahve čuje, on ne prezire sužanja svojih.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
Neka ga hvale nebesa i zemlja, mora i sve što se u njima miče.
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Jer Bog će spasiti Sion - on će sagradit' gradove Judine - tu će oni stanovat', imati baštinu. [ (Psalms 69:37) Baštinit će ga potomci slugu njegovih; prebivat će u njemu oni što ljube ime Božje. ]
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem, og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.