Psalms 69

infixus sum in limo profundi et non possum consistere veni in profundum aquarum et flumen operuit me
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David.
laboravi clamans exasperatum est guttur meum defecerunt oculi mei expectantes Deum meum
Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
multiplicati sunt super capillos capitis mei qui oderunt me gratis confortati sunt qui persequebantur me inimici mei iniuste quae non rapueram tunc reddebam
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
Deus tu scis stultitiam meam et peccata mea a te non sunt abscondita
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
non confundantur in me qui expectant te Domine Deus exercituum non confundantur in me qui quaerunt te Deus Israhel
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
quia propter te portavi obprobrium operuit confusio faciem meam
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
alienus factus sum fratribus meis et peregrinus filiis matris meae
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
quia zelus domus tuae comedit me et obprobrium exprobrantium tibi cecidit super me
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
et flevi in ieiunio animam meam et factum est in obprobria mihi
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
et posui vestimentum meum saccum et factus sum eis in parabulam
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
contra me loquebantur qui sedebant in porta et cantabant bibentes vinum
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
mea autem oratio ad te Domine tempus reconciliationis est Deus in multitudine misericordiae tuae exaudi me in veritate salutaris tui
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
erue me de luto ut non infigar libera me ab his qui oderunt me et de profundis aquis
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
ne operiat me fluvius aquae et ne absorbeat me profundum et non coronet super me puteus os suum
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
exaudi me Domine quoniam bona est misericordia tua secundum multitudinem miserationum tuarum respice ad me
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
et ne abscondas faciem tuam a servo tuo quoniam tribulor cito exaudi me
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
accede ad animam meam redime eam propter inimicos meos libera me
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
tu scis obprobrium meum et confusionem meam et ignominiam meam
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
coram te sunt omnes hostes mei obprobrio contritum est cor meum et desperatus sum et expectavi qui contristaretur et non fuit et qui consolaretur et non inveni
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
et dederunt in esca mea fel et in siti mea potaverunt me aceto
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
sit mensa eorum coram eis in laqueum et in retributiones ad corruendum
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
contenebrentur oculi eorum ne videant et dorsum eorum semper incurva
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
effunde super eos indignationem tuam et ira furoris tui conprehendat eos
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
fiat commoratio eorum deserta in tabernaculis eorum non sit qui habitet
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
quoniam quem tu percussisti persecuti sunt et ut adfligerent vulneratos tuos narrabant
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
da iniquitatem super iniquitatem eorum et non veniant in iustitia tua
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
deleantur de libro viventium et cum iustis non scribantur
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
ego autem pauper et dolens salus tua Deus suscipiet me
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
laudabo nomen Dei in cantico et magnificabo eum in confessione
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
et placebit Domino super vitulum novellum cornua efferentem et ungulas
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
videntes mansueti laetabuntur qui quaeritis Deum vivet anima vestra
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
quoniam exaudivit pauperes Dominus et vinctos suos non dispexit
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
laudent eum caeli et terra maria et omne quod movetur in eis
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
quia Deus salvabit Sion et aedificabit civitates Iuda et habitabunt ibi et possidebunt eam
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
et semen servorum eius possidebit eam et qui diligunt nomen eius habitabunt in ea
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
victori David ad recordandum Deus ut liberes me Domine ut auxilieris mihi festina
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem, og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.