Proverbs 29

Defalarca azarlandığı halde dikbaşlılık eden, Ansızın yıkıma uğrayacak, çare yok.

En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.

Doğru kişiler çoğalınca halk sevinir, Kötü kişi hükümdar olunca halk inler.

Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.

Bilgeliği seven babasını sevindirir, Fahişelerle dostluk eden malını yitirir.

En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.

Adaletle yöneten kral ülkesini ayakta tutar, Rüşvet alansa çökertir.

En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.

Başkasını pohpohlayan kişi, Ona tuzak olur.

En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.

Kötünün başkaldırısı kendine tuzak olur, Doğru kişiyse ezgi söyler ve sevinir.

En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.

Doğru kişi yoksulların hakkını verir, Kötü kişi hak hukuk nedir bilmez.

Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.

Alaycı kişiler kentleri bile karıştırır, Bilgelerse öfkeyi yatıştırır.

Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.

Bilge kişiyle davası olan ahmak Kızar, alay eder ve rahat vermez.

Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.

Kana susamışlar dürüst kişiden nefret eder, Doğrularsa onun canını korur.

De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.

Akılsız hep patlamaya hazırdır, Bilgeyse öfkesini dizginler.

All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.

Hükümdar yalana kulak verirse, Bütün görevlileri de kötü olur.

Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.

Zorbayla yoksulun ortak bir noktası var: İkisinin de gözünü açan RAB’dir.

Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.

Yoksulları adaletle yöneten kralın Tahtı hep güvenlikte olur.

En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.

Değnekle terbiye bilgelik kazandırır, Kendi haline bırakılan çocuksa annesini utandırır.

Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.

Kötüler çoğalınca başkaldırı da çoğalır, Ama doğrular onların düşüşünü görecektir.

Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.

Oğlunu terbiye et, o da sana huzur verecek Ve gönlünü hoşnut edecektir.

Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!

Tanrısal esinden yoksun olan halk Sınır tanımaz olur. Ne mutlu Kutsal Yasa’yı yerine getirene!

Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.

Köle salt sözle terbiye edilemez, Çünkü anlasa da kulak asmaz.

Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.

Sözünü tartmadan konuşan birini tanıyor musun? Akılsızın durumu bile onunkinden daha umut vericidir.

Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.

Çocukluğundan beri kölesini şımartan, Sonunda cezasını çeker.

Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.

Öfkeli kişi çekişme yaratır, Huysuz kişinin başkaldırısı eksik olmaz.

Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.

Kibir insanı küçük düşürür, Alçakgönüllülükse onur kazandırır.

Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.

Hırsızla ortak olanın düşmanı kendisidir, Mahkemede yemin etse de bildiğini söylemez.

Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.

İnsandan korkmak tuzaktır, Ama RAB’be güvenen güvenlikte olur.

Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.

Hükümdarın gözüne girmek isteyen çoktur, Ama RAB’dir insana adalet sağlayan.

Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.

Doğrular haksızlardan iğrenir, Kötüler de dürüst yaşayanlardan.

En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.