Proverbs 28

Kötü kişi kendisini kovalayan olmasa bile kaçar, Doğrularsa genç aslan gibi yüreklidir.

De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.

Ayaklanan ülke çok başlı olur, Ama akıllı, bilgili kişi düzeni sağlar.

For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.

Yoksulu ezen yoksul, Ürünü harap eden sağanak yağmur gibidir.

En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.

Yasayı terk eden kötüyü över, Yerine getirense kötüye karşı çıkar.

De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.

Kötüler adaletten anlamaz, RAB’be yönelenlerse her yönüyle anlar.

Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.

Dürüst bir yoksul olmak, Yolsuzlukla zengin olmaktan yeğdir.

Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.

Kutsal Yasa’yı yerine getiren çocuk akıllıdır, Oburlarla arkadaşlık edense babasını utandırır.

Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.

Faiz ve tefecilikle malına mal katan kişi, Bunu yoksullara acıyan için biriktirir.

Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.

Yasaya kulağını tıkayanın Duası da iğrençtir.

Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.

Dürüst kişileri kötü yola saptıran Kendi kazdığı çukura düşer. İyiliği, özü sözü bir olanlar miras alacak.

Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.

Zengin kendini bilge sanır, Ama akıllı yoksul onun içini okur.

En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.

Doğruların zaferi coşkuyla kutlanır, Ama kötüler egemen olunca insan kaçacak yer arar.

Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.

Günahlarını gizleyen başarılı olmaz, İtiraf edip bırakansa merhamet bulur.

Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.

Günahtan çekinen ne mutludur! İnatçılık edense belaya düşer.

Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.

Yoksul halkı yöneten kötü kişi Kükreyen aslan, saldırgan ayı gibidir.

En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.

Gaddar önderin aklı kıttır; Haksız kazançtan nefret edense uzun ömürlü olur.

Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.

Adam öldürmekten vicdan azabı çeken, mezara dek kaçacaktır; Kimse ona yardım etmesin.

Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.

Alnı ak yaşayan kurtulur, Yolsuzluk yapan ansızın yıkıma uğrar.

Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.

Toprağını işleyenin ekmeği bol olur, Hayal peşinde koşansa yoksulluğa doyar.

Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.

Güvenilir kişi bolluğa erer, Zengin olmaya can atansa beladan kurtulamaz.

En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.

Hatır gözetmek iyi değildir, Çünkü insan bir lokma ekmek için bile suç işler.

Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.

Cimri servet peşinde koşar, Yoksulluğa uğrayacağını düşünmez.

Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.

Başkasını azarlayan sonunda Pohpohlayandan daha çok beğeni kazanır.

Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.

Annesini ya da babasını soymayı günah saymayan, Haydutla birdir.

Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.

Açgözlü kavga çıkarır, RAB’be güvenense bolluk içinde yaşar.

Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.

Kendine güvenen akılsızdır, Bilgece davranan güvenlikte olur.

Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.

Yoksula verenin eksiği olmaz, Yoksulu görmezden gelense bir sürü lanete uğrar.

Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.

Kötüler egemen olunca insan kaçacak yer arar, Ama kötüler yok olunca doğrular çoğalır.

Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.