Proverbs 10

Süleyman’ın özdeyişleri: Bilge çocuk babasını sevindirir, Akılsız çocuk annesini üzer.
Salomos ordsprog. # En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.
Haksızca kazanılan servetin yararı yoktur, Ama doğruluk ölümden kurtarır.
Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.
RAB doğru kişiyi aç komaz, Ama kötülerin isteğini boşa çıkarır.
Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.
Tembel eller insanı yoksullaştırır, Çalışkan el zengin eder.
Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.
Aklı başında evlat ürünü yazın toplar, Hasatta uyuyansa ailesinin yüzkarasıdır.
En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.
Bereket doğru kişinin başına yağar, Kötülerse zorbalıklarını sözle gizler.
Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
Doğrular övgüyle, Kötüler nefretle anılır.
Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.
Bilge kişi buyrukları kabul eder, Çenesi düşük ahmaksa yıkıma uğrar.
Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.
Dürüst kişi güvenlik içinde yaşar, Ama hileli yoldan giden açığa vurulacaktır.
Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.
Sinsice göz kırpan, acılara neden olur. Çenesi düşük ahmak da yıkıma uğrar.
Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.
Doğru kişinin ağzı yaşam pınarıdır, Kötülerse zorbalıklarını sözle gizlerler.
Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
[] Nefret çekişmeyi azdırır, Sevgi her suçu bağışlar.
Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.
Akıllı kişinin dudaklarından bilgelik akar, Ama sağduyudan yoksun olan sırtına kötek yer.
På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.
Bilge kişi bilgi biriktirir, Ahmağın ağzıysa onu yıkıma yaklaştırır.
De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.
Zenginin serveti onun kalesidir, Fakirin yoksulluğu ise onu yıkıma götürür.
Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.
Doğru kişinin ücreti yaşamdır, Kötünün geliriyse kendisine cezadır.
Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.
Terbiyeye kulak veren yaşam yolunu bulur. Uyarıları reddedense başkalarını yoldan saptırır.
En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.
Nefretini gizleyen kişinin dudakları yalancıdır. İftira yayan akılsızdır.
Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.
Çok konuşanın günahı eksik olmaz, Sağduyulu kişiyse dilini tutar.
Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.
Doğru kişinin dili saf gümüş gibidir, Kötünün niyetleriyse değersizdir.
Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.
Doğru kişinin sözleri birçoklarını besler, Ahmaklarsa sağduyu yoksunluğundan ölür.
Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.
RAB’bin bereketidir kişiyi zengin eden, RAB buna dert katmaz.
Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.
Kötülük akılsızlar için eğlence gibidir. Aklı başında olanlar içinse bilgelik aynı şeydir.
For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.
Kötü kişinin korktuğu başına gelir, Doğru kişiyse dileğine erişir.
Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.
Kasırga gelince kötü kişiyi silip götürür; Ama doğru kişi sonsuza dek ayakta kalır.
Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.
Dişler için sirke, Gözler için duman neyse, Tembel ulak da kendisini gönderen için öyledir.
Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.
RAB korkusu ömrü uzatır, Kötülerin yıllarıysa kısadır.
Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.
Doğrunun umudu onu sevindirir, Kötünün beklentileriyse boşa çıkar.
De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.
RAB’bin yolu dürüst için sığınak, Fesatçı içinse yıkımdır.
Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.
Doğru kişi hiçbir zaman sarsılmaz, Ama kötüler ülkede kalamaz.
De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.
Doğru kişinin ağzı bilgelik üretir, Sapık dilse kesilir.
Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.
Doğru kişinin dudakları söylenecek sözü bilir, Kötünün ağzındansa sapık sözler çıkar.
Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.