Job 36

Elihu konuşmasına şöyle devam etti:

Og Elihu blev ved og sa:

“Biraz bekle, sana açıklayayım, Çünkü Tanrı için söylenecek daha çok söz var.

Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.

Bilgimi geniş kaynaklardan toplayacağım, Yaratıcıma hak vereceğim.

Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.

Kuşkusuz söylediğim hiçbir şey yalan değil, Karşında bilgide yetkin biri var.

For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.

“Tanrı güçlüdür, ama kimseyi hor görmez, Güçlü ve amacında kararlı.

Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.

Kötüleri yaşatmaz, Ezilenin hakkını verir.

Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.

Gözlerini doğru kişiden ayırmaz, Onu krallarla birlikte tahta oturtur, Sonsuza dek yükseltir.

Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.

Ama insanlar zincire vurulur, Baskı altında tutulurlarsa,

Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,

Onlara yaptıklarını, Gurura kapılıp isyan ettiklerini bildirir.

så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,

Öğüdünü dinletir, Kötülükten dönmelerini buyurur.

og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.

Eğer dinler ve O’na kulluk ederlerse, Kalan günlerini bolluk, Yıllarını rahatlık içinde geçirirler.

Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.

Ama dinlemezlerse ölür, Ders almadan yok olurlar.

Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.

“Tanrısızlar öfkelerini içlerinde gizler, Kendilerini bağladığında Tanrı’dan yardım istemezler.

Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.

Genç yaşta ölüp giderler, Yaşamları putperest tapınaklarında fuhşu iş edinmiş erkekler arasında sona erer.

De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.

Ama Tanrı acı çekenleri acı çektikleri için kurtarır, Düşkünlere kendini dinletir.

Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.

“Evet, seni sıkıntıdan çeker çıkarırdı; Darlığın olmadığı geniş bir yere, Zengin yiyeceklerle bezenmiş bir sofraya.

Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.

Oysa şimdi kötülerin hak ettiği cezayı çekiyorsun, Yargı ve adalet yakalamış seni.

Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.

Dikkat et, para seni baştan çıkarmasın, Büyük bir rüşvet seni saptırmasın.

La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!

Zenginliğin ya da bütün gücün yeter mi Sıkıntı çekmeni önlemeye?

Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?

Halkların yeryüzünden Yok edildiği geceyi özleme.

Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!

Dikkat et, kötülüğe dönme, Çünkü sen onu düşkünlüğe yeğledin.

Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.

“İşte Tanrı gücüyle yükselir, O’nun gibi öğretmen var mı?

Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?

Kim O’na ne yapması gerektiğini söyleyebilir? Kim O’na, ‘Haksızlık ettin’ diyebilir?

Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?

O’nun işlerini yüceltmelisin, anımsa bunu, İnsanların ezgilerle övdüğü işlerini.

Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!

Bütün insanlar bunları görmüştür, Herkes onları uzaktan izler.

All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.

Evet, Tanrı öyle büyüktür ki, O’nu anlayamayız, Varlığının süresi hesaplanamaz.

Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;

“Su damlalarını yukarı çeker, Buharından yağmur damlatır.

han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;

Bulutlar nemini döker, İnsanların üzerine bol yağmur yağdırır.

fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.

Bulutları nasıl yaydığını, Göksel konutundan nasıl gürlediğini kim anlayabilir?

Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?

Şimşekleri çevresine nasıl yaydığına, Denizin dibine dek nasıl ulaştırdığına bakın.

Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.

Tanrı halkları böyle yönetir, Bol yiyecek sağlar.

For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.

Şimşeği elleriyle tutar, Hedefine vurmasını buyurur.

Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.

O’nun gürleyişi fırtınayı haber verir, Sığırlar bile fırtına kopacağını bildirir.

Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.