Job 37

“Yüreğim titrer buna, Yerinden oynar.

Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

Dinleyin, gürleyen sesini dinleyin, Ağzından çıkan sesi!

Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

Şimşeğini göğün altındaki her yere, Yeryüzünün dört bucağına salar.

Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

Ardından bir ses gümbürder, Görkemli sesiyle gürler. Sesi duyulunca şimşekleri alıkoymaz.

Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

Tanrı’nın sesi şaşılacak biçimde gürler, O, anlayışımızın ötesinde büyük işler yapar.

Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

Çünkü kara, ‘Yere düş’ der, Sağanağa, ‘Bütün şiddetinle boşal.’

Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

Yarattığı bütün insanlar ne yaptığını bilsin diye, Herkese işini bıraktırır.

Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.

Hayvanlar kovuklarına girer, İnlerinde otururlar.

Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

Kasırga yuvasından kopar, Soğuk saçılan rüzgarlardan.

Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

Tanrı’nın soluğu suları dondurur, Geniş sular buz tutar.

Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

Bulutlara nem yükler, Şimşeğini her yana yayar.

Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

Yeryüzünde ne buyurursa yapmak üzere Bulutlar O’nun istediği yönde döner durur.

og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

Ya insanları cezalandırmak Ya da yeryüzünü sulayıp sevgisini göstermek için Yağmur gönderir.

enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

“Dinle, Eyüp, Dur da düşün Tanrı’nın şaşılası işlerini.

Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

Tanrı’nın bulutları nasıl düzenlediğini, Şimşeğini nasıl çaktırdığını biliyor musun?

Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

Bulutların dengesini, Bilgisi kusursuz olanın şaşılası işlerini biliyor musun?

Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

Dünyanın soluğu kesildiğinde Güneyin kavurucu rüzgarı altında Giysilerin seni terletmez mi?

du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

Dökme tunç bir ayna kadar sert olan gökkubbeyi O’nunla birlikte yayabilir misin?

Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

“O’na ne söyleyeceğimizi öğret bize, Çünkü karanlık yüzünden sözümüze düzen veremiyoruz.

Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

Konuşmak istediğim O’na söylenebilir mi? Kimse yutulmak ister mi?

Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

Rüzgar geçip göğü temizlediğinde Gökte parıldayan ışığa kimse bakamaz.

Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

Altın parıltısı geliyor kuzeyden, Tanrı korkunç görkeme bürünmüş.

Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

Her Şeye Gücü Yeten’e biz ulaşamayız. Gücü yücedir, Adaleti ve eşsiz doğruluğuyla kimseyi ezmez.

Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

Bu yüzden insanlar O’na saygı duyar, Çünkü O, bilgeleri dikkate almaz.”

Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.