Proverbs 8

¿NO clama la sabiduría, Y da su voz la inteligencia?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
En los altos cabezos, junto al camino, Á las encrucijadas de las veredas se para;
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
En el lugar de las puertas, á la entrada de la ciudad, Á la entrada de las puertas da voces:
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
Oh hombres, á vosotros clamo; Y mi voz es á los hijos de los hombres.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
Entended, simples, discreción; Y vosotros, locos, entrad en cordura.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Oíd, porque hablaré cosas excelentes; Y abriré mis labios para cosas rectas.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Porque mi boca hablará verdad, Y la impiedad abominan mis labios.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
En justicia son todas las razones de mi boca; No hay en ellas cosa perversa ni torcida.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
Todas ellas son rectas al que entiende, Y razonables á los que han hallado sabiduría.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
Recibid mi enseñanza, y no plata; Y ciencia antes que el oro escogido.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Porque mejor es la sabiduría que las piedras preciosas; Y todas las cosas que se pueden desear, no son de comparar con ella.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
Yo, la sabiduría, habito con la discreción, Y hallo la ciencia de los consejos.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
El temor de JEHOVÁ es aborrecer el mal; La soberbia y la arrogancia, y el mal camino Y la boca perversa, aborrezco.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
Conmigo está el consejo y el ser; Yo soy la inteligencia; mía es la fortaleza.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
Por mí reinan los reyes, Y los príncipes determinan justicia.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
Por mí dominan los príncipes, Y todos los gobernadores juzgan la tierra.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
Yo amo á los que me aman; Y me hallan los que madrugando me buscan.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
Las riquezas y la honra están conmigo; Sólidas riquezas, y justicia.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Mejor es mi fruto que el oro, y que el oro refinado; Y mi rédito mejor que la plata escogida.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
Por vereda de justicia guiaré, Por en medio de sendas de juicio;
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
Para hacer heredar á mis amigos el ser, Y que yo hincha sus tesoros.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
JEHOVÁ me poseía en el principio de su camino, Ya de antiguo, antes de sus obras.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
Eternalmente tuve el principado, desde el principio, Antes de la tierra.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
Antes de los abismos fuí engendrada; Antes que fuesen las fuentes de las muchas aguas.
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
Antes que los montes fuesen fundados, Antes de los collados, era yo engendrada:
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
No había aún hecho la tierra, ni las campiñas, Ni el principio del polvo del mundo.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
Cuando formaba los cielos, allí estaba yo; Cuando señalaba por compás la sobrefaz del abismo;
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
Cuando afirmaba los cielos arriba, Cuando afirmaba las fuentes del abismo;
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
Cuando ponía á la mar su estatuto, Y á las aguas, que no pasasen su mandamiento; Cuando establecía los fundamentos de la tierra;
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
Con él estaba yo ordenándolo todo; Y fuí su delicia todos los días, Teniendo solaz delante de él en todo tiempo.
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
Huélgome en la parte habitable de su tierra; Y mis delicias son con los hijos de los hombres.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
Ahora pues, hijos, oídme: Y bienaventurados los que guardaren mis caminos.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
Atended el consejo, y sed sabios, Y no lo menospreciéis.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Bienaventurado el hombre que me oye, Velando á mis puertas cada día, Guardando los umbrales de mis entradas.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
Porque el que me hallare, hallará la vida, Y alcanzará el favor de JEHOVÁ.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
Mas el que peca contra mí, defrauda su alma: Todos los que me aborrecen, aman la muerte.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.