Psalms 69

Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David.
(Către mai marele cîntăreţilor. De cîntat ca şi ,,Crinii``. Un psalm al lui David.) Scapă-mă, Dumnezeule, căci îmi ameninţă apele viaţa.
Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
Mă afund în noroi, şi nu mă pot ţinea; am căzut în prăpastie, şi dau apele peste mine.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
Nu mai pot strigînd, mi se usucă gîtlejul, mi se topesc ochii, privind spre Dumnezeul meu.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
Cei ce mă urăsc fără temei, sînt mai mulţi decît perii capului meu; ce puternici sînt ceice vor să mă peardă, ceice pe nedrept îmi sînt vrăjmaşi; trebuie să dau înapoi ce n'am furat.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
Dumnezeule, Tu cunoşti nebunia mea, şi greşelile mele nu-Ţi sînt ascunse.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
Să nu rămînă de ruşine, din pricina mea, ceice nădăjduiesc în Tine, Doamne, Dumnezeul oştirilor! Să nu roşească de ruşine, din pricina mea, ceice Te caută, Dumnezeul lui Israel!
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
Căci pentru Tine port eu ocara, şi îmi acopere faţa ruşinea.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
Am ajuns un străin pentru fraţii mei, şi un necunoscut pentru fiii mamei mele.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
Căci rîvna Casei Tale mă mănîncă şi ocările celor ce Te ocărăsc pe Tine cad asupra mea.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
Plîng şi postesc, şi ei mă ocărăsc.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
Mă îmbrac cu sac, şi ei mă batjocoresc.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
Ceice stau la poartă vorbesc de mine, şi ceice beau băuturi tari mă pun în cîntece.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
Dar eu către Tine îmi înalţ rugăciunea, Doamne, la vremea potrivită. În bunătatea Ta cea mare, răspunde-mi, Dumnezeule, şi dă-mi ajutorul Tău!
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
Scoate-mă din noroi, ca să nu mă mai afund! Să fiu izbăvit de vrăjmaşii mei şi din prăpastie!
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
Să nu mai dea valurile peste mine, să nu mă înghită adîncul, şi să nu se închidă groapa peste mine!
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
Ascultă-mă, Doamne, căci bunătatea Ta este nemărginită. În îndurarea Ta cea mare, întoarce-Ţi privirile spre mine,
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
şi nu-Ţi ascunde faţa de robul Tău! Căci sînt în necaz: grăbeşte de m'ascultă!
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
Apropie-Te de sufletul meu şi izbăveşte -l! Scapă-mă, din pricina vrăjmaşilor mei!
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
Tu ştii ce ocară, ce ruşine şi batjocură mi se face; toţi protivnicii mei sînt înaintea Ta.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
Ocara îmi rupe inima, şi sînt bolnav; aştept să -i fie cuiva milă de mine, dar degeaba; aştept mîngîietori, şi nu găsesc niciunul.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
Ei îmi pun fiere în mîncare, şi, cînd mi -e sete, îmi dau să beau oţet.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
Să li se prefacă masa într'o cursă, şi liniştea într'un laţ!
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
Să li se întunece ochii, şi să nu mai vadă, şi clatină-le mereu coapsele!
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
Varsă-Ţi mînia peste ei, şi să -i atingă urgia Ta aprinsă!
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
Pustie să le rămînă locuinţa, şi nimeni să nu mai locuiască în corturile lor!
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
Căci ei prigonesc pe cel lovit de Tine, povestesc suferinţele celor răniţi de Tine.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
Adaugă alte nelegiuiri la nelegiuirile lor, şi să n'aibă parte de îndurarea Ta!
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
Să fie şterşi din cartea vieţii, şi să nu fie scrişi împreună cu cei neprihăniţi!
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
Eu sînt nenorocit şi sufăr: Dumnezeule, ajutorul Tău să mă ridice!
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
Atunci voi lăuda Numele lui Dumnezeu prin cîntări, şi prin laude Îl voi preamări.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
Lucrul acesta este mai plăcut Domnului, decît un viţel cu coarne şi copite!
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
Nenorociţii văd lucrul acesta şi se bucură; voi, cari căutaţi pe Dumnezeu, veselă să vă fie inima!
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
Căci Domnul ascultă pe cei săraci, şi nu nesocoteşte pe prinşii Lui de război.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
Să -L laude cerurile şi pămîntul, mările şi tot ce mişună în ele!
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
Căci Dumnezeu va mîntui Sionul, şi va zidi cetăţile lui Iuda; ele vor fi locuite şi luate în stăpînire;
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem, og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
sămînţa robilor Lui le va moşteni, şi cei ce iubesc Numele Lui vor locui în ele.