Job 21

Da tok Job til orde og sa:

Então Jó respondeu:

Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

Ouvi atentamente as minhas palavras; seja isto a vossa consolação.

Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

Sofrei-me, e eu falarei; e, havendo eu falado, zombai.

Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

É porventura do homem que eu me queixo? Mas, ainda que assim fosse, não teria motivo de me impacientar?

Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

Olhai para mim, e pasmai, e ponde a mão sobre a boca.

Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

Quando me lembro disto, me perturbo, e a minha carne estremece de horror.

Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

Por que razão vivem os ímpios, envelhecem, e ainda se robustecem em poder?

De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

Os seus filhos se estabelecem à vista deles, e os seus descendentes perante os seus olhos.

Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

As suas casas estão em paz, sem temor, e a vara de Deus não está sobre eles.

Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

O seu touro gera, e não falha; pare a sua vaca, e não aborta.

De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

Eles fazem sair os seus pequeninos, como a um rebanho, e suas crianças andam saltando.

De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

Levantam a voz, ao som do tamboril e da harpa, e regozijam-se ao som da flauta.

De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

Na prosperidade passam os seus dias, e num momento descem à cova.

Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

Eles dizem a Deus: retira-te de nós, pois não desejamos ter conhecimento dos teus caminhos.

Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

Que é o Todo-Poderoso, para que nós o sirvamos? E que nos aproveitará, se lhe fizermos orações?

Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.

Vede, porém, que eles não têm na mão a prosperidade; esteja longe de mim o conselho dos ímpios!

Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

Quantas vezes sucede que se apague a lâmpada dos ímpios? Que lhes sobrevenha a sua destruição? Que Deus na sua ira lhes reparta dores?

Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

Que eles sejam como a palha diante do vento, e como a pragana, que o redemoinho arrebata?

Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.

Deus, dizeis vós, reserva a iniquidade do pai para seus filhos, mas é a ele mesmo que Deus deveria punir, para que o conheça.

Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

Vejam os seus próprios olhos a sua ruina, e beba ele do furor do Todo-Poderoso.

For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

Pois, que lhe importa a sua casa depois de morto, quando lhe for cortado o número dos seus meses?

Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?

Acaso se ensinará ciência a Deus, a ele que julga os excelsos?

Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

Um morre em plena prosperidade, inteiramente sossegado e tranquilo;

hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

com os seus baldes cheios de leite, e a medula dos seus ossos umedecida.

Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

Outro, ao contrário, morre em amargura de alma, não havendo provado do bem.

Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

Juntamente jazem no pó, e os vermes os cobrem.

Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

Eis que conheço os vossos pensamentos, e os maus intentos com que me fazeis injustiça.

for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

Pois dizeis: Onde está a casa do príncipe, e onde a tenda em que morava o ímpio?

Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

Porventura não perguntastes aos viandantes? E não aceitais o seu testemunho,

at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

de que o mau é preservado no dia da destruição, e poupado no dia do furor?

Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

Quem acusará diante dele o seu caminho? E quem lhe dará o pago do que fez?

Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

Ele é levado para a sepultura, e vigiam-lhe o túmulo.

Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

Os torrões do vale lhe são doces, e o seguirão todos os homens, como ele o fez aos inumeráveis que o precederam.

Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.

Como, pois, me ofereceis consolações vãs, quando nas vossas respostas só resta falsidade?