Proverbs 8

Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
Ĉu ne vokas la saĝo? Kaj ĉu la prudento ne aŭdigas sian voĉon?
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
Ĝi staras sur la pinto de altaĵoj, Apud la vojo, ĉe la vojkruĉiĝoj.
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
Apud la pordegoj, ĉe la eniro en la urbon, Ĉe la eniro tra la pordoj, ĝi kantas:
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
Al vi, ho viroj, mi vokas; Kaj mia voĉo sin turnas al la homoj:
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
Komprenu, naivuloj, la prudenton, Kaj sensprituloj prenu en la koron.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
Aŭskultu, ĉar mi parolos gravaĵon, Kaj ĝustaĵo eliros el mia buŝo.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
Ĉar mia lango parolos veron, Kaj malpiaĵon abomenas miaj lipoj.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
Justaj estas ĉiuj paroloj de mia buŝo; Ili ne enhavas falson kaj malicon.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
Ĉiuj ili estas ĝustaj por tiu, kiu ilin komprenas, Kaj justaj por tiuj, kiuj akiris scion.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
Prenu mian instruon, kaj ne arĝenton; Kaj la scion ŝatu pli, ol plej puran oron.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
Ĉar saĝo estas pli bona ol multekostaj ŝtonoj; Kaj nenio, kion oni povas deziri, povas esti egala al ĝi.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
Mi, saĝo, loĝas kun la prudento, Kaj mi trovas prudentajn konsilojn.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
Timo antaŭ la Eternulo malamas malbonon, Fieron, malhumilon, kaj malbonan vojon; Malsinceran buŝon mi malamas.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
De mi venas konsilo kaj bonaranĝo; Mi estas prudento; al mi apartenas forto.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
Per mi reĝas la reĝoj, Kaj la estroj donas leĝojn de justeco.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
Per mi regas la princoj Kaj la potenculoj kaj ĉiuj juĝantoj sur la tero.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
Mi amas miajn amantojn; Kaj miaj serĉantoj min trovos.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
Riĉo kaj gloro estas ĉe mi, Daŭra havo kaj justo.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
Mia frukto estas pli bona ol oro kaj ol plej pura oro; Kaj la rikolto de mi estas pli bona ol elektita arĝento.
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
Laŭ la vojo de vero mi iras, Laŭ la vojstreko de la justo;
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
Por heredigi al miaj amantoj esencan bonon, Kaj plenigi iliajn trezorejojn.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
La Eternulo min formis en la komenco de Sia vojo, Antaŭ Siaj kreitaĵoj, tre antikve.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
Antaŭ eterno mi estis firme fondita, en la komenco, Antaŭ la kreo de la tero.
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
Kiam ankoraŭ ne ekzistis la abismoj, mi estis jam naskita, Kiam ankoraŭ ne ekzistis fontoj, ŝprucigantaj akvon.
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
Antaŭ ol la montoj estis starigitaj, Antaŭ la altaĵoj mi estis kreita;
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
Kiam la tero ankoraŭ ne estis farita, nek la kampoj, Nek la komencaj polveroj de la mondo.
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
Dum Li firmigis la ĉielojn, mi jam estis tie; Dum Li desegnis limojn sur la supraĵo de la abismo,
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
Dum Li fortikigis la nubojn supre, Dum Li firmigis la fontojn de la abismo,
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
Dum Li donis Sian leĝon al la maro, Por ke la akvoj ne transpaŝu siajn bordojn, Kaj dum Li difinis la fundamentojn de la tero:
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
Tiam mi estis ĉe Li kiel konstruanto; Mi estis la ĝojo de ĉiuj tagoj, Ludante antaŭ Li ĉiutempe.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
Mi ludas sur Lia mondo-tero; Kaj mia ĝojo estas inter la homidoj.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
Kaj nun, infanoj, aŭskultu min; Kaj feliĉaj estos tiuj, kiuj iras laŭ miaj vojoj.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
Aŭskultu instruon kaj saĝiĝu, Kaj ne forĵetu ĝin.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
Feliĉa estas la homo, kiu min aŭskultas, Kiu maldormas ĉiutage ĉe miaj pordoj, Kiu staras garde ĉe la fostoj de miaj pordegoj.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
Ĉar kiu min trovis, tiu trovis vivon, Kaj akiros favoron de la Eternulo.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Sed kiu maltrafas min, tiu difektas sian animon; Ĉiuj, kiuj min malamas, amas la morton.