Job 27

Na i korero tonu ano a Hopa i tana pepeha; i mea,
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
E ora ana te Atua, nana nei i whakakahore toku tika; te Kaha Rawa, nana nei i whakakawa toku wairua;
Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
Kei te toitu tonu hoki toku ora i roto i ahau, a kei roto i oku pongaponga te wairua o te Atua;
- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :
He pono, e kore oku ngutu e korero kino, e kore te hianga e puaki i toku arero.
Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
Aue kia whakatikaia ta koutou e ahau! E kore e whakarerea e ahau toku ngakau tapatahi, a mate noa.
Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
Ka mau taku pupuri ki toku tika, e kore e tukua atu e ahau: e kore toku ngakau e whakahe ki ahau i ahau ano e ora nei.
Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
Ko toku hoariri, kia rite ia ki te tangata kino; ko te tangata e whakatika mai ana ki ahau, kia rite ia ki te tangata hara.
La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
He aha oti ta te whakaponokore e tumanako ai, ahakoa whiwhi ia i te rawa, ki te mea ka tangohia atu tona wairua e te Atua?
For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
E rongo ranei te Atua ki tana tangi ina pa te he ki a ia?
Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
E ahuareka ranei ia ki te Kaha Rawa, e karanga ranei ki te Atua i nga wa katoa?
Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
Ka whakaakona koutou e ahau ki te ringa o te Atua; e kore e huna e ahau nga mea e takoto mai nei i te Kaha Rawa.
Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
Nana, kua kite koutou katoa; a na te aha koutou i wairangi rawa ai?
I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
Ko ta te Atua wahi tenei ma te tangata kino, ko te mea e whakarerea iho ma nga kaitukino, ko ta te Kaha Rawa e riro i a ratou.
Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
Ki te mea ka tokomaha ana tamariki, hei mea ma te hoari; e kore ano hoki ona uri e makona i te taro.
Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
Ko ona morehu ka tanumia ki te mate; e kore ano hoki ana pouaru e tangi.
De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
Ahakoa amene ia i te hiriwa ano he puehu, a pae tonu te kakahu mona ano he paru;
Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
E pae ano i a ia, otiia ka kakahuria e te tangata tika, ka wehewehea hoki te hiriwa e te harakore.
så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
Ka rite tana hanga i tona whare ki ta te purehurehu; tona rite kei te whare tihokahoka e hanga ana e te kaitiaki.
Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
Ka takoto ia, he tangata taonga, otiia e kore e kohia ki te urupa; ko te tirohanga ake a ona kanohi, na kua kahore noa iho ia.
Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
Rite tonu ki te wai nga whakawehi e mau ai ia; tahaetia ana ia e te paroro i te po.
Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
Ka kahakina atu ia e te marangai, a riro ana ia; ka aia atu ano ia i tona wahi.
Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
Ka aki mai hoki te Atua ki a ia, e kore ano ia e tohungia; mea noa ia kia rere mai i roto i tona ringa.
Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
Ka papaki te tangata i o ratou ringa ki a ia, a ka whakahi, ka a atu i a ia i tona wahi.
Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.