John 6

After these things Jesus went over the sea of Galilee, which is the sea of Tiberias.

Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;

And a great multitude followed him, because they saw his miracles which he did on them that were diseased.

og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.

And Jesus went up into a mountain, and there he sat with his disciples.

Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.

And the passover, a feast of the Jews, was nigh.

Og påsken, jødenes høitid, var nær.

When Jesus then lifted up his eyes, and saw a great company come unto him, he saith unto Philip, Whence shall we buy bread, that these may eat?

Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?

And this he said to prove him: for he himself knew what he would do.

Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.

Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.

Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.

One of his disciples, Andrew, Simon Peter's brother, saith unto him,

En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

There is a lad here, which hath five barley loaves, and two small fishes: but what are they among so many?

Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?

And Jesus said, Make the men sit down. Now there was much grass in the place. So the men sat down, in number about five thousand.

Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.

And Jesus took the loaves; and when he had given thanks, he distributed to the disciples, and the disciples to them that were set down; and likewise of the fishes as much as they would.

Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.

When they were filled, he said unto his disciples, Gather up the fragments that remain, that nothing be lost.

Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!

Therefore they gathered them together, and filled twelve baskets with the fragments of the five barley loaves, which remained over and above unto them that had eaten.

Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.

Then those men, when they had seen the miracle that Jesus did, said, This is of a truth that prophet that should come into the world.

Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.

When Jesus therefore perceived that they would come and take him by force, to make him a king, he departed again into a mountain himself alone.

Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.

And when even was now come, his disciples went down unto the sea,

Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,

And entered into a ship, and went over the sea toward Capernaum. And it was now dark, and Jesus was not come to them.

og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.

And the sea arose by reason of a great wind that blew.

Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.

So when they had rowed about five and twenty or thirty furlongs, they see Jesus walking on the sea, and drawing nigh unto the ship: and they were afraid.

Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.

But he saith unto them, It is I; be not afraid.

Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!

Then they willingly received him into the ship: and immediately the ship was at the land whither they went.

Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.

The day following, when the people which stood on the other side of the sea saw that there was none other boat there, save that one whereinto his disciples were entered, and that Jesus went not with his disciples into the boat, but that his disciples were gone away alone;

Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.

(Howbeit there came other boats from Tiberias nigh unto the place where they did eat bread, after that the Lord had given thanks:)

Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.

When the people therefore saw that Jesus was not there, neither his disciples, they also took shipping, and came to Capernaum, seeking for Jesus.

Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.

And when they had found him on the other side of the sea, they said unto him, Rabbi, when camest thou hither?

Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?

Jesus answered them and said, Verily, verily, I say unto you, Ye seek me, not because ye saw the miracles, but because ye did eat of the loaves, and were filled.

Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.

Labour not for the meat which perisheth, but for that meat which endureth unto everlasting life, which the Son of man shall give unto you: for him hath God the Father sealed.

Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.

Then said they unto him, What shall we do, that we might work the works of God?

De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

Jesus answered and said unto them, This is the work of God, that ye believe on him whom he hath sent.

Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.

They said therefore unto him, What sign shewest thou then, that we may see, and believe thee? what dost thou work?

De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?

Our fathers did eat manna in the desert; as it is written, He gave them bread from heaven to eat.

Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.

Then Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Moses gave you not that bread from heaven; but my Father giveth you the true bread from heaven.

Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;

For the bread of God is he which cometh down from heaven, and giveth life unto the world.

for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

Then said they unto him, Lord, evermore give us this bread.

De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!

And Jesus said unto them, I am the bread of life: he that cometh to me shall never hunger; and he that believeth on me shall never thirst.

Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.

But I said unto you, That ye also have seen me, and believe not.

Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.

All that the Father giveth me shall come to me; and him that cometh to me I will in no wise cast out.

Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;

For I came down from heaven, not to do mine own will, but the will of him that sent me.

for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,

And this is the Father's will which hath sent me, that of all which he hath given me I should lose nothing, but should raise it up again at the last day.

og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.

And this is the will of him that sent me, that every one which seeth the Son, and believeth on him, may have everlasting life: and I will raise him up at the last day.

For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

The Jews then murmured at him, because he said, I am the bread which came down from heaven.

Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,

And they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? how is it then that he saith, I came down from heaven?

og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

Jesus therefore answered and said unto them, Murmur not among yourselves.

Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!

No man can come to me, except the Father which hath sent me draw him: and I will raise him up at the last day.

Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

It is written in the prophets, And they shall be all taught of God. Every man therefore that hath heard, and hath learned of the Father, cometh unto me.

Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.

Not that any man hath seen the Father, save he which is of God, he hath seen the Father.

Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

Verily, verily, I say unto you, He that believeth on me hath everlasting life.

Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.

I am that bread of life.

Jeg er livsens brød.

Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.

Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;

This is the bread which cometh down from heaven, that a man may eat thereof, and not die.

dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.

I am the living bread which came down from heaven: if any man eat of this bread, he shall live for ever: and the bread that I will give is my flesh, which I will give for the life of the world.

Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.

The Jews therefore strove among themselves, saying, How can this man give us his flesh to eat?

Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?

Then Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Except ye eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, ye have no life in you.

Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.

Whoso eateth my flesh, and drinketh my blood, hath eternal life; and I will raise him up at the last day.

Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;

For my flesh is meat indeed, and my blood is drink indeed.

for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.

He that eateth my flesh, and drinketh my blood, dwelleth in me, and I in him.

Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.

As the living Father hath sent me, and I live by the Father: so he that eateth me, even he shall live by me.

Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.

This is that bread which came down from heaven: not as your fathers did eat manna, and are dead: he that eateth of this bread shall live for ever.

Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.

These things said he in the synagogue, as he taught in Capernaum.

Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.

Many therefore of his disciples, when they had heard this, said, This is an hard saying; who can hear it?

Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?

When Jesus knew in himself that his disciples murmured at it, he said unto them, Doth this offend you?

Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?

What and if ye shall see the Son of man ascend up where he was before?

Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?

It is the spirit that quickeneth; the flesh profiteth nothing: the words that I speak unto you, they are spirit, and they are life.

Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.

But there are some of you that believe not. For Jesus knew from the beginning who they were that believed not, and who should betray him.

Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.

And he said, Therefore said I unto you, that no man can come unto me, except it were given unto him of my Father.

Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.

From that time many of his disciples went back, and walked no more with him.

Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

Then said Jesus unto the twelve, Will ye also go away?

Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?

Then Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go? thou hast the words of eternal life.

Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

And we believe and are sure that thou art that Christ, the Son of the living God.

og vi tror og vet at du er Guds hellige.

Jesus answered them, Have not I chosen you twelve, and one of you is a devil?

Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.

He spake of Judas Iscariot the son of Simon: for he it was that should betray him, being one of the twelve.

Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.