Psalms 69

Al Capo de’ musici. Sopra "i gigli". Di Davide. Salvami, o Dio, poiché le acque mi son giunte fino all’anima.

Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David.

Io sono affondato in un profondo pantano, ove non v’è da fermare il piede; son giunto in acque profonde e la corrente mi sommerge.

Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.

Sono stanco di gridare, la mia gola è riarsa; gli occhi mi vengon meno, mentre aspetto il mio Dio.

Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.

Quelli che m’odiano senza cagione sono più numerosi de’ capelli del mio capo; sono potenti quelli che mi vorrebbero distrutto e che a torto mi sono nemici; perfino quello che non avevo preso, l’ho dovuto restituire.

Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.

O Dio, tu conosci la mia follia, e le mie colpe non ti sono occulte.

Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.

Non sian confusi, per cagion mia, quelli che sperano in te, o Signore, Eterno degli eserciti! Non siano svergognati per cagion mia, quelli che ti cercano, o Dio d’Israele!

Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.

Perché per amor tuo io porto il vituperio, e la vergogna mi copre la faccia.

La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!

Io son divenuto un estraneo ai miei fratelli, e un forestiero ai figliuoli di mia madre.

For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.

Poiché lo zelo della tua casa mi ha roso, e i vituperi di quelli che ti vituperano son caduti su me.

Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

Io ho pianto, ho afflitto l’anima mia col digiuno, ma questo è divenuto un motivo d’obbrobrio.

For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.

Ho fatto d’un cilicio il mio vestito, ma son diventato il loro ludibrio.

Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.

Quelli che seggono alla porta discorron di me, e sono oggetto di canzone ai bevitori di cervogia.

Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.

Ma, quanto a me, la mia preghiera sale a te, o Eterno, nel tempo accettevole; o Dio, nella grandezza della tua misericordia, rispondimi, secondo la verità della tua salvezza.

De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.

Tirami fuor del pantano, e ch’io non affondi! Fa’ ch’io sia liberato da quelli che m’odiano, e dalle acque profonde.

Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!

Non mi sommerga la corrente delle acque, non m’inghiottisca il gorgo, e non chiuda il pozzo la sua bocca su di me!

Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!

Rispondimi, o Eterno, perché la tua grazia è piena di bontà; secondo la grandezza delle tue compassioni, volgiti a me.

La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!

E non nascondere il tuo volto dal tuo servo, perché sono in distretta; affrettati a rispondermi.

Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!

Accostati all’anima mia, e redimila; riscattami per cagion de’ miei nemici.

Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!

Tu conosci il mio vituperio, la mia onta e la mia ignominia; i miei nemici son tutti davanti a te.

Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!

Il vituperio m’ha spezzato il cuore e son tutto dolente; ho aspettato chi si condolesse meco, non v’è stato alcuno; ho aspettato dei consolatori, ma non ne ho trovati.

Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.

Anzi mi han dato del fiele per cibo, e, nella mia sete, m’han dato a ber dell’aceto.

Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.

Sia la mensa, che sta loro dinanzi, un laccio per essi; e, quando si credon sicuri, sia per loro un tranello!

De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.

Gli occhi loro si oscurino, sì che non veggano più, e fa’ loro del continuo vacillare i lombi.

La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!

Spandi l’ira tua su loro, e l’ardore del tuo corruccio li colga.

La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!

La loro dimora sia desolata, nessuno abiti nelle loro tende.

Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!

Poiché perseguitano colui che tu hai percosso, e si raccontano i dolori di quelli che tu hai feriti.

Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!

Aggiungi iniquità alla loro iniquità, e non abbian parte alcuna nella tua giustizia.

For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.

Sian cancellati dal libro della vita, e non siano iscritti con i giusti.

La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!

Quanto a me, io son misero e addolorato; la tua salvezza, o Dio, mi levi in alto.

La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!

Io celebrerò il nome di Dio con un canto, e lo magnificherò con le mie lodi.

Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!

E ciò sarà accettevole all’Eterno più d’un bue, più d’un giovenco con corna ed unghie.

Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,

I mansueti lo vedranno e si rallegreranno; o voi che cercate Iddio, il cuor vostro riviva!

og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.

Poiché l’Eterno ascolta i bisognosi, non sprezza i suoi prigionieri.

Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!

Lo lodino i cieli e la terra, i mari e tutto ciò che si muove in essi!

For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.

Poiché Dio salverà Sion, e riedificherà le città di Giuda; il suo popolo abiterà in Sion e la possederà.

Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.

Anche la progenie de’ suoi servitori l’avrà per sua eredità, e quelli che amano il suo nome vi abiteranno.

For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem, og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.