Proverbs 29

L’uomo che, essendo spesso ripreso, irrigidisce il collo, sarà di subito fiaccato, senza rimedio.

En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.

Quando i giusti son numerosi, il popolo si rallegra: ma quando domina l’empio, il popolo geme.

Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.

L’uomo che ama la sapienza, rallegra suo padre; ma chi frequenta le meretrici dissipa i suoi beni.

En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.

Il re, con la giustizia, rende stabile il paese; ma chi pensa solo a imporre tasse, lo rovina.

En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.

L’uomo che lusinga il prossimo, gli tende una rete davanti ai piedi.

En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.

Nella trasgressione del malvagio v’è un’insidia; ma il giusto canta e si rallegra.

En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.

Il giusto prende conoscenza della causa de’ miseri, ma l’empio non ha intendimento né conoscenza.

Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.

I beffardi soffian nel fuoco delle discordie cittadine, ma i savi calmano le ire.

Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.

Se un savio viene a contesa con uno stolto, quello va in collera e ride, e non c’è da intendersi.

Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.

Gli uomini di sangue odiano chi è integro, ma gli uomini retti ne proteggono la vita.

De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.

Lo stolto dà sfogo a tutta la sua ira, ma il savio rattiene la propria.

All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.

Quando il sovrano dà retta alle parole menzognere, tutti i suoi ministri sono empi.

Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.

Il povero e l’oppressore s’incontrano; l’Eterno illumina gli occhi d’ambedue.

Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.

Il re che fa ragione ai miseri secondo verità, avrà il trono stabilito in perpetuo.

En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.

La verga e la riprensione dànno sapienza; ma il fanciullo lasciato a sé stesso, fa vergogna a sua madre.

Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.

Quando abbondano gli empi, abbondano le trasgressioni; ma i giusti ne vedranno la ruina.

Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.

Correggi il tuo figliuolo; egli ti darà conforto, e procurerà delizie all’anima tua.

Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!

Quando non c’è visioni, il popolo è senza freno; ma beato colui che osserva la legge!

Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.

Uno schiavo non si corregge a parole; anche se comprende, non ubbidisce.

Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.

Hai tu visto un uomo precipitoso nel suo parlare? C’è più da sperare da uno stolto che da lui.

Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.

Se uno alleva delicatamente da fanciullo il suo servo, questo finirà per voler essere figliuolo.

Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.

L’uomo iracondo fa nascere contese, e l’uomo collerico abbonda in trasgressioni.

Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.

L’orgoglio abbassa l’uomo, ma chi è umile di spirito ottiene gloria.

Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.

Chi fa società col ladro odia l’anima sua; egli ode la esecrazione e non dice nulla.

Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.

La paura degli uomini costituisce un laccio, ma chi confida nell’Eterno è al sicuro.

Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.

Molti cercano il favore del principe, ma l’Eterno fa giustizia ad ognuno.

Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.

L’uomo iniquo è un abominio per i giusti, e colui che cammina rettamente è un abominio per gli empi.

En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.