Proverbs 28

L’empio fugge senza che alcuno lo perseguiti, ma il giusto se ne sta sicuro come un leone.

De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.

Per i suoi misfatti i capi d’un paese son numerosi, ma, con un uomo intelligente e pratico delle cose, l’ordine dura.

For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.

Un povero che opprime i miseri è come una pioggia che devasta e non dà pane.

En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.

Quelli che abbandonano la legge, lodano gli empi; ma quelli che l’osservano, fan loro la guerra.

De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.

Gli uomini dati al male non comprendono ciò ch’è giusto, ma quelli che cercano l’Eterno comprendono ogni cosa.

Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.

Meglio il povero che cammina nella sua integrità, del perverso che cammina nella doppiezza, ed è ricco.

Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.

Chi osserva la legge è un figliuolo intelligente, ma il compagno dei ghiottoni fa vergogna a suo padre.

Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.

Chi accresce i suoi beni con gl’interessi e l’usura, li aduna per colui che ha pietà dei poveri.

Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.

Se uno volge altrove gli orecchi per non udire la legge, la sua stessa preghiera è un abominio.

Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.

Chi induce i giusti a battere una mala via cadrà egli stesso nella fossa che ha scavata; ma gli uomini integri erediteranno il bene.

Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.

Il ricco si reputa savio, ma il povero ch’è intelligente, lo scruta.

En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.

Quando i giusti trionfano, la gloria è grande; ma, quando gli empi s’innalzano, la gente si nasconde.

Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.

Chi copre le sue trasgressioni non prospererà, ma chi le confessa e le abbandona otterrà misericordia.

Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.

Beato l’uomo ch’è sempre timoroso! ma chi indura il suo cuore cadrà nella sfortuna.

Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.

Un empio che domina un popolo povero, è un leone ruggente, un orso affamato.

En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.

Il principe senza prudenza fa molte estorsioni, ma chi odia il lucro disonesto prolunga i suoi giorni.

Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.

L’uomo su cui pesa un omicidio, fuggirà fino alla fossa; nessuno lo fermi!

Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.

Chi cammina integramente sarà salvato, ma il perverso che batte doppie vie, cadrà a un tratto.

Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.

Chi lavora la sua terra avrà abbondanza di pane; ma chi va dietro ai fannulloni avrà abbondanza di miseria.

Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.

L’uomo fedele sarà colmato di benedizioni, ma chi ha fretta d’arricchire non rimarrà impunito.

En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.

Aver de’ riguardi personali non è bene; per un pezzo di pane l’uomo talvolta diventa trasgressore.

Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.

L’uomo invidioso ha fretta d’arricchire, e non sa che gli piomberà addosso la miseria.

Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.

Chi riprende qualcuno gli sarà alla fine più accetto di chi lo lusinga con le sue parole.

Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.

Chi ruba a suo padre e a sua madre e dice: "Non è un delitto!", è compagno del dissipatore.

Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.

Chi ha l’animo avido fa nascere contese, ma chi confida nell’Eterno sarà saziato.

Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.

Chi confida nel proprio cuore è uno stolto, ma chi cammina saviamente scamperà.

Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.

Chi dona al povero non sarà mai nel bisogno, ma colui che chiude gli occhi, sarà coperto di maledizioni.

Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.

Quando gli empi s’innalzano, la gente si nasconde; ma quando periscono, si moltiplicano i giusti.

Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.