Job 27

Giobbe riprese il suo discorso e disse:

Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

"Come vive Iddio che mi nega giustizia, come vive l’Onnipotente che mi amareggia l’anima,

Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

finché avrò fiato e il soffio di Dio sarà nelle mie nari,

- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :

le mie labbra, no, non diranno nulla d’ingiusto, e la mia lingua non proferirà falsità.

Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

Lungi da me l’idea di darvi ragione! Fino all’ultimo respiro non mi lascerò togliere la mia integrità.

Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

Ho preso a difendere la mia giustizia e non cederò; il cuore non mi rimprovera uno solo de’ miei giorni.

Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

Sia trattato da malvagio il mio nemico e da perverso chi si leva contro di me!

La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

Quale speranza rimane mai all’empio quando Iddio gli toglie, gli rapisce l’anima?

For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

Iddio presterà egli orecchio al grido di lui, quando gli verrà sopra la distretta?

Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

Potrà egli prendere il suo diletto nell’Onnipotente? invocare Iddio in ogni tempo?

Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

Io vi mostrerò il modo d’agire di Dio, non vi nasconderò i disegni dell’Onnipotente.

Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

Ma queste cose voi tutti le avete osservate e perché dunque vi perdete in vani discorsi?

I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

Ecco la parte che Dio riserba all’empio, l’eredità che l’uomo violento riceve dall’Onnipotente.

Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

Se ha figli in gran numero son per la spada; la sua progenie non avrà pane da saziarsi.

Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

I superstiti son sepolti dalla morte, e le vedove loro non li piangono.

De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

Se accumula l’argento come polvere, se ammucchia vestiti come fango;

Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

li ammucchia, sì, ma se ne vestirà il giusto, e l’argento l’avrà come sua parte l’innocente.

så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

La casa ch’ei si edifica è come quella della tignuola, come il capanno che fa il guardiano della vigna.

Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

Va a letto ricco, ma per l’ultima volta; apre gli occhi e non è più.

Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.

Terrori lo sorprendono come acque; nel cuor della notte lo rapisce un uragano.

Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

Il vento d’oriente lo porta via, ed egli se ne va; lo spazza in un turbine dal luogo suo.

Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

Iddio gli scaglia addosso i suoi dardi, senza pietà, per quanto egli tenti di scampare a’ suoi colpi.

Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

La gente batte le mani quando cade, e fischia dietro a lui quando lascia il luogo dove stava.

Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.