Job 36

Und Elihu fuhr fort und sprach:
Og Elihu blev ved og sa:
Harre mir ein wenig, und ich will dir berichten; denn noch sind Worte da für Gott.
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
Ich will mein Wissen von weither holen, und meinem Schöpfer Gerechtigkeit geben.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
Denn wahrlich, meine Worte sind keine Lüge; ein an Wissen Vollkommener ist bei dir.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
Siehe, Gott ist mächtig, und doch verachtet er niemand, -mächtig an Kraft des Verstandes.
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
Er erhält den Gesetzlosen nicht am Leben, und das Recht der Elenden gewährt er.
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
Er zieht seine Augen nicht ab von dem Gerechten, und mit Königen auf den Thron, dahin setzt er sie auf immerdar, und sie sind erhöht.
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
Und wenn sie mit Fesseln gebunden sind, in Stricken des Elends gefangen werden,
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
dann macht er ihnen kund ihr Tun und ihre Übertretungen, daß sie sich trotzig gebärdeten;
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
und er öffnet ihr Ohr der Zucht und spricht, daß sie umkehren sollen vom Frevel.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
Wenn sie hören und sich unterwerfen, so werden sie ihre Tage in Wohlfahrt verbringen und ihre Jahre in Annehmlichkeiten.
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
Wenn sie aber nicht hören, so rennen sie ins Geschoß und verscheiden ohne Erkenntnis.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
Aber die ruchlosen Herzens sind, hegen Zorn: sie rufen nicht um Hülfe, wenn er sie gefesselt hat.
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
Ihre Seele stirbt dahin in der Jugend, und ihr Leben unter den Schandbuben.
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
Den Elenden errettet er in seinem Elend, und in der Drangsal öffnet er ihnen das Ohr.
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
So hätte er auch dich aus dem Rachen der Bedrängnis in einen weiten Raum geführt, wo keine Beengung gewesen, und die Besetzung deines Tisches würde voll Fett sein.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
Aber du bist mit dem Urteil des Gesetzlosen erfüllt: Urteil und Gericht werden dich ergreifen.
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
Denn der Grimm, möge er dich ja nicht verlocken zur Verhöhnung, und die Größe des Lösegeldes verleite dich nicht!
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
Soll dich dein Schreien außer Bedrängnis stellen und alle Anstrengungen der Kraft?
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
Sehne dich nicht nach der Nacht, welche Völker plötzlich hinwegheben wird.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
Hüte dich, wende dich nicht zum Frevel, denn das hast du dem Elend vorgezogen.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
Siehe, Gott handelt erhaben in seiner Macht; wer ist ein Lehrer wie er?
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
Wer hat ihm seinen Weg vorgeschrieben, und wer dürfte sagen: Du hast Unrecht getan?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
Gedenke daran, daß du sein Tun erhebest, welches Menschen besingen.
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
Alle Menschen schauen es an, der Sterbliche erblickt es aus der Ferne.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
Siehe, Gott ist zu erhaben für unsere Erkenntnis; die Zahl seiner Jahre, sie ist unerforschlich.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
Denn er zieht Wassertropfen herauf; von dem Dunst, den er bildet, träufeln sie als Regen,
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
den die Wolken rieseln und tropfen lassen auf viele Menschen.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
Versteht man gar das Ausbreiten des Gewölks, das Krachen seines Zeltes?
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
Siehe, er breitet sein Licht um sich aus, und die Gründe des Meeres bedeckt er.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
Denn durch dieses richtet er Völker, gibt Speise im Überfluß.
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
Seine Hände umhüllt er mit dem Blitz, und er entbietet ihn gegen denjenigen, den er treffen soll.
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
Sein Rollen kündigt ihn an, sogar das Vieh sein Heranziehen.
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.