Job 21

Iov a luat cuvîntul şi a zis:

Da tok Job til orde og sa:

,,Ascultaţi, ascultaţi cuvintele mele, daţi-mi măcar această mîngîiere.

Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

Lăsaţi-mă să vorbesc, vă rog; şi, după ce voi vorbi, veţi putea să vă bateţi joc.

Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

Oare împotriva unui om se îndreaptă plîngerea mea? Şi pentruce n'aş fi nerăbdător?

Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

Priviţi-mă, miraţi-vă, şi puneţi mîna la gură.

Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

Cînd mă gîndesc, mă înspăimînt, şi un tremur îmi apucă tot trupul:

Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

Pentruce trăiesc cei răi? Pentruce îi vezi îmbătrînind şi sporind în putere?

Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

Sămînţa lor se întăreşte cu ei şi în faţa lor, odraslele lor propăşesc supt ochii lor.

De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

În casele lor domneşte pacea, fără umbră de frică; nuiaua lui Dumnezeu nu vine să -i lovească.

Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

Taurii lor sînt plini de vlagă şi prăsitori, juncanele lor zămislesc şi nu leapădă.

Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

Îşi lasă copiii să se împrăştie ca nişte oi, şi copiii se sbeguiesc în jurul lor.

De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

Cîntă cu sunet de tobă şi de arfă, se desfătează cu sunete de caval.

De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

Îşi petrec zilele în fericire, şi se pogoară într'o clipă în locuinţa morţilor.

De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

Şi totuş ziceau lui Dumnezeu: ,Pleacă dela noi. Nu voim să cunoaştem căile Tale.

Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

Ce este Cel Atot puternic, ca să -I slujim? Ce vom cîştiga dacă -I vom înălţa rugăciuni?

Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

Ce! nu sînt ei în stăpînirea fericirii? -Departe de mine sfatul celor răi! -

Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.

dar de multe ori se întîmplă să li se stingă candela, să vină sărăcia peste ei, să le dea şi lor Dumnezeu partea lor de dureri în mînia Lui,

Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

să fie ca paiul luat de vînt, ca pleava luată de vîrtej?

Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

Veţi zice că pentru fiii Săi păstrează Dumnezeu pedeapsa. Dar pe el, pe nelegiuit, ar trebui să -l pedepsească Dumnezeu, ca să simtă;

Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.

el ar trebui să-şi vadă nimicirea, el ar trebui să bea mînia Celui Atotputernic.

Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

Căci, ce -i pasă lui ce va fi de casa lui după el, cînd numărul lunilor i s'a împlinit?

For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

Oare pe Dumnezeu Îl vom învăţa minte, pe El, care cîrmuieşte duhurile cereşti?

Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?

Unul moare în mijlocul propăşirii, păcii şi fericirii,

Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

cu coapsele încărcate de grăsime, şi măduva oaselor plină de suc.

hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

Altul moare, cu amărăciunea în suflet, fără să se fi bucurat de vreo fericire,

Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

şi amîndoi adorm în ţărînă, amîndoi sînt mîncaţi de viermi.

Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

Ştiu eu bine cari sînt gîndurile voastre, ce judecăţi nedrepte rostiţi asupra mea.

Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

Voi ziceţi: ,Unde este casa apăsătorului? Unde este cortul în care locuiau nelegiuiţii?`

for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

Dar ce! n'aţi întrebat pe călători, şi nu ştiţi ce istorisesc ei?

Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

Cum în ziua nenorocirii, cel rău este cruţat, şi în ziua mîniei, el scapă.

at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

Cine îl mustră în faţă pentru purtarea lui? Cine îi răsplăteşte tot ce a făcut?

Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

Este dus la groapă, şi i se pune o strajă la mormînt.

Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

Bulgării din vale îi sînt mai uşori, căci toţi oamenii merg după el, şi o mulţime îi merge înainte.

Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

Pentruce dar îmi daţi mîngîieri deşerte? Ce mai rămîne din răspunsurile voastre decît viclenie?``

Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.