Job 20

Ţofar din Naama a luat cuvîntul şi a zis:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
,,Gîndurile mele mă silesc să răspund, şi frămîntarea mea nu-mi dă pace.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
Am auzit mustrări cari mă umplu de ruşine, şi din adîncul minţii mele duhul mă face să răspund.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
Nu ştii tu că, de mult de tot, de cînd a fost aşezat omul pe pămînt,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
biruinţa celor răi a fost scurtă, şi bucuria nelegiuitului numai de o clipă?
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
Chiar dacă s'ar înălţa pînă la ceruri, şi capul i-ar ajunge pînă la nori,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
va pieri pentru totdeauna, ca murdăria lui, şi cei ce -l vedeau vor zice: ,Unde este?`
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
Va sbura ca un vis, şi nu -l vor mai găsi; va pieri ca o vedenie de noapte.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
Ochiul care -l privea nu -l va mai privi, locul în care locuia nu -l va mai zări.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
Peste fiii lui vor năvăli cei săraci, şi mînile lui vor da înapoi ce a răpit cu sila.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
Oasele lui, pline de vlaga tinereţii, îşi vor avea culcuşul cu el în ţărînă.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
Dulce era răul în gura lui, îl ascundea subt limbă,
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
îl mesteca într'una şi nu -l lăsa, îl ţinea în cerul gurii:
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
dar hrana lui se va preface în măruntaiele lui, va ajunge în trupul lui o otravă de aspidă.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
Bogăţiile înghiţite le va vărsa, Dumnezeu le va scoate din pîntecele lui.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
Otravă de aspidă a supt, şi de aceea, limba năpîrcii îl va ucide.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
Nu-şi va mai plimba privirile peste pîraiele şi rîurile de miere şi de lapte,
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
va da înapoi ce a cîştigat, şi nu va mai trage folos din cîştig; va da înapoi tot ce a luat, şi nu se va mai bucura de el,
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
căci a asuprit pe săraci, şi i -a lăsat să piară, a dărîmat case şi nu le -a zidit la loc.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
Lăcomia lui n'a cunoscut margini; dar nu va scăpa ce are mai scump.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
Nimic nu scapă de lăcomia lui, dar bună starea lui nu va ţinea.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
În mijlocul belşugului va fi în nevoie; mîna tuturor ticăloşilor se va ridica asupra lui.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
Şi iată, ca să -i umple pîntecele, Dumnezeu va trimete peste el focul mîniei Lui, şi -l va sătura cu o ploaie de săgeţi.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
Dacă va scăpa de armele de fer, îl va străpunge arcul de aramă.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
Îşi smulge din trup săgeata, care schinteie la ieşirea din fierea lui, şi îl apucă spaimele morţii.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
Toate nenorocirile sînt păstrate pentru comorile lui; va fi mistuit de un foc pe care nu -l va aprinde omul,
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
Cerurile îi vor desveli fărădelegea, şi pămîntul se va ridica împotriva lui.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
Veniturile casei lui se vor perde, vor pieri în ziua mîniei lui Dumnezeu.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
Aceasta este soarta pe care o păstrează Dumnezeu celui rău, aceasta este moştenirea pe care i -o hotărăşte Dumnezeu.``
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.