Proverbs 5

5:1

Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,

fili mi adtende sapientiam meam et prudentiae meae inclina aurem tuam

5:2

så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!

ut custodias cogitationes et disciplinam labia tua conservent

5:3

For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

favus enim stillans labia meretricis et nitidius oleo guttur eius

5:4

men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

novissima autem illius amara quasi absinthium et acuta quasi gladius biceps

5:5

Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

pedes eius descendunt in mortem et ad inferos gressus illius penetrant

5:6

På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.

per semitam vitae non ambulat vagi sunt gressus eius et investigabiles

5:7

Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!

nunc ergo fili audi me et ne recedas a verbis oris mei

5:8

La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

longe fac ab ea viam tuam et ne adpropinques foribus domus eius

5:9

forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

ne des alienis honorem tuum et annos tuos crudeli

5:10

forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

ne forte impleantur extranei viribus tuis et labores tui sint in domo aliena

5:11

så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

et gemas in novissimis quando consumpseris carnes et corpus tuum et dicas

5:12

Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,

cur detestatus sum disciplinam et increpationibus non adquievit cor meum

5:13

så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!

nec audivi vocem docentium me et magistris non inclinavi aurem meam

5:14

Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

paene fui in omni malo in medio ecclesiae et synagogae

5:15

Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

bibe aquam de cisterna tua et fluenta putei tui

5:16

Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?

deriventur fontes tui foras et in plateis aquas tuas divide

5:17

La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!

habeto eas solus nec sint alieni participes tui

5:18

Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!

sit vena tua benedicta et laetare cum muliere adulescentiae tuae

5:19

Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!

cerva carissima et gratissimus hinulus ubera eius inebrient te omni tempore in amore illius delectare iugiter

5:20

Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?

quare seduceris fili mi ab aliena et foveris sinu alterius

5:21

For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.

respicit Dominus vias hominis et omnes gressus illius considerat

5:22

Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.

iniquitates suae capiunt impium et funibus peccatorum suorum constringitur

5:23

Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.

ipse morietur quia non habuit disciplinam et multitudine stultitiae suae decipietur